Vaksinasjon av katt
Det anbefales regelmessig (årlig) vaksinering av katter i Norge. I starten gjøres gjerne en «grunnvaksinering» der det gis to doser med 4 ukers mellomrom. Den første dosen gis vanligvis fra 12 ukers alder. Etter grunnvaksineringen anbefales årlig revaksinering. Denne vaksinen kalles for «kjernevaksinen» og beskytter mot tre virussykdommer (herpes-, calici- og parvovirus).
Det å vaksinere beskytter hovedsakelig på to vis – det ene er å beskytte kattepopulasjonen som helhet ved å hindre disse sykdommene i å slå seg ned og spre seg (flokkimmunitet), det andre er den beskyttelsen akkurat din katt får.
I Norge er vaksinedekningen av katt relativt dårlig, slik at dette gjør du mest for din egen katt sin del, da kattepopulasjonene som helhet er dårlig beskyttet. Det er ikke pålagt å gi katter denne vaksinen annet enn i enkelte sammenhenger slik som ved deltagelse på enkelte utstillinger, arrangementer eller ved opphold på kattehotell.
Ved vaksinering av katt inkluderes alltid en helsesjekk. Det er fordi det kun gis vaksiner til friske dyr, samt at det er god mulighet for å gi katten en regelmessig helsemessig oppfølging, ta opp spørsmål eller annet man ønsker å prate om ved kattens helse. Dersom du vet eller mistenker at katten din er syk – må du ta kontakt for en konsultasjon før en eventuell vaksinasjon.
Kort om sykdommene kjernevaksinen beskytter mot:
Parvovirus (felin panleukopeni) «kattepest»: oppstår relativt sjeldent og sporadisk i Norge. I uvaksinerte kattepopulasjoner kan denne gi sykdom og død hos over halvparten av kattene; spesielt ungkatter. Symptomer inkluderer blant annet diare, oppkast, feber, svekket immunforsvar, fosterdød, fosterskader og mye mer. Viruset kan overleve flere år i miljøet der dette blir spredd.
“Katteinfluensa” (Herpes- og calicivirus): er såpass vanlig at alle katter risikerer å møte smitte. Både herpes- og calicivirus inngår som to viktige bidragsytere til “katteinfluensa”, som er en samlebetegnelse for noen svært smittsomme luftveisinfeksjoner hos katt.
Annet enn hosting, nysing og neseflod, kan disse virusene gi blant annet feber, lungebetennelse, øyesykdom, munnsår, og mer. Herpesvirus er dessuten noe som kan bli værende i katten livet ut, der symptomer utløses av blant annet stress og annen belastning.
Det finnes også noen andre vaksiner for katt enn dette, men de anbefales kun ved spesielle omstendigheter.
Ved reise stilles det i enkelte tilfeller krav om vaksinering mot rabies, i tillegg til andre anbefalinger (eller krav) knyttet til blant annet parasittbeskyttelse. For mer informasjon om dette, anbefales det å ta kontakt med mattilsynet eller se på mattilsynets hjemmesider.
ID-merking av katt
ID-merking gjør at man har større sjanse til å finne igjen katten sin hvis den blir borte og noen finner den. Man kan da lese av chipen med en skanner.(som finnes bl. a.hos toll, politi, Mattilsynet og dyreklinikker.) Når man har chipnummeret kan man søke på dyreid.no etter hvem som eier dyret.
Ved ID-merking legges en liten elektronisk mikrochip på størrelse med et riskorn inn under huden i nakken på katten. Denne kan avleses med en chip-avleser og brukes derfor til å identifisere katten og eieren. Dette gjøres ofte samtidig med kastrasjon/sterilisering (5-6 måneders alder) i god tid før katten er gammel nok til å slippes ut (8-10 måneder gammel).
Ved utstedelse av pass, tegning av forsikring etc er det krav om ID-merking, og noen har f. Eks katteluker og foringsautomater som kan lese av chippen.
Kastrasjon av katt
Kastrasjon av både hunn- og hannkatter anbefales veldig sterkt for katter som ikke er tiltenkt avl.
En kastert hannkatt kommer sjeldnere i slagsmål og blir skadet, eller skader andre katter. Sannsynligheten for at en hannkatt kommer på avveie og ikke finner veien hjem er også større når han ikke er kastrert.
Da katter er svært fruktbare blir ukastrerte hunnkatter som streifer utendørs svært lett drektige, noe som fører til uønskede kull med kattunger. Hunnkattene sine ofte utpregede løpetidsadferd (skrikende, masete, oppmerksomhetssøken) som mange eiere oppfatter som plagsom forsvinner også etter kastrasjon.
Ideelt sett burde både hunn- og hannkatter være 5-6 måneder gamle når de kastreres. Både hunn og hannkatter kjønnsmodnes ved 6-8 måneders alder.
Det finnes «p-piller» en kan gi ukentlig til hunnkatter for å utsette løpetid, men dette anbefales ikke for annet enn midlertidig løsning frem til en eventuell kastrasjon; da dette gir uønskede bivirkninger (som jursvulster). For tiden er det produksjonsstans av p-piller for katt, noe som kan gjøre det vanskelig å gå på dette fast.