Huskatten stammer fra den afrikanske villkatten, og oppsto i Midtøsten for ca. 10 000 år siden. Menneskene gikk over til å dyrke jorda, og katten ble tiltrukket av mus som spiste av kornlagrene. Kattene og menneskene hadde nytte av hverandre, og etter hvert ble kattene mindre redde for menneskene og snart var de også kosekatter.
Man tror katten kom til Norge på 800-tallet og at det var vikingene som brakte de hit. I tillegg til å gjøre nytte for seg som skadedyrbekjemper var katteskinn en verdifull handelsvare.
Ekte villkatter finnes ikke i Norge. Katter som lever vilt, kaller vi hjemløse katter. Noen av disse har kommet bort fra eieren sin, mens andre er født utendørs av hjemløse mødre. Dyrebeskyttelsen gjør en viktig jobb med å fange inn og rehabilitere hjemløse katter, men det er dessverre mange som ikke får hjelp. Vet du om katter uten hjem kan du varsle Mattilsynet eller Dyrebeskyttelsen.
Katter har et voldsomt formeringspotensiale og to katter kan bli til hundrevis i løpet av kort tid. Som katteeier kan man være med å forbygge uønskete kattunger ved å kastrere kattene sine.
Selv om katter har pels så er dette en pels som passer best i tørrere og varmere strøk og er ikke tilpasset et uteliv i Norge.
Dette betyr ikke at katter ikke kan være ute, men de må ha mulighet til å komme inn når de har behov for det. Hvis man ikke er hjemme og kan slippe katten inn, kan det løses med en katteluke i døra, åpne vinduer eller en lun og beskyttet plass de kan søke tilflukt.
Noen katter lever inne, og dette krever at man innreder boligen så de kan få tilfredsstilt behovene sine for fysisk utfoldelse. Katter trenger å lekes med og aktiviseres. De klatrer gjerne opp i høyden for å ha oversikt, og liker også å gjemme seg i «huler».
De fleste kattene i Rørosområdet er mye ute, og de benytter gjerne tiden til å gå på jakt. Katter er svært effektive jegere, og det er smågnagere som står øverst på menyen. Ikke alle spiser byttet sitt, men tar det heller stolt med hjem og legger det på kjøkkengulvet.
Når vinteren kommer går gjerne jegeren over i en frivillig innetilværelse. Da er det viktig å aktivisere katten så den holder seg i form og ikke legger på seg for mye.
Katter har litt rare drikkevaner, i hvert fall for oss mennesker. Instinktet sier at de ikke skal drikke der de spiser, og helst ikke drikke stillestående vann. Det er derfor best at vannskålen ikke står ved siden av maten, og at man plasserer ut flere vannskåler i boligen- gjerne der katten pleier å gå forbi. Når den passerer vannskålen vil den gjerne ta seg en slurk. På denne måten vil katten få i seg nok vann, noe som vil forbygge blant annet plager med urinveiene.
Alle som har hatt katt vet at de kan være veldig sære og kresne. De spiser ikke hva som helst, og det kan være veldig vanskelig å introdusere noe nytt på menyen. Skal de ha medisiner er det ikke bare å pakke det inn i en godbit – det avslører de øyeblikkelig. Tvang fungerer dårlig med katter, de er vanskelige å holde tak i og de har fire føtter med klør som de vet å bruke.
Katt er bra for helsen – den drar deg ikke ut på lange turer, men en malende katt i fanget virker avslappende og er bra for hjertet og bra for den mentale helsen.
Kos deg med katten din og ta godt vare på den så den får et godt og langt katteliv sammen med deg.