For å kunne å kunne gi ditt fremtidige dyr best mulig forutsetninger for et lykkelig liv (samt minst mulig hodebry og bekymringer for deg selv som eier) er planlegging helt nødvendig. Viktige spørsmål en må spørre seg selv er blant annet: hvor lenge lever dette dyret? Er en jakopapegøye som kan bli rundt 60 år gammel passende, eller kanskje det egner seg bedre med en hamster som blir 2-4 år? Kommer en 12-åring til å ha det samme behovet for en jakopapegøye om 60 år? Hvor mye plass krever det, hva slags innredning og hvor mye tid må jeg bruke sammen med dyret hver dag – ikke minst har jeg egentlig lyst til det selv? Hvem skal passe på dyret når du er ute og reiser? Utgifter er ofte et oversett og viktig poeng. Du kan kanskje få en uønsket blandingshund eller kattunge gratis, men de kommende kostnadene i fôr, utstyr, forsikring og veterinærutgifter er ikke det. Skulle uhellet (det uforutsette) skje, kan veterinærkostnader i sammenheng med for eksempel avanserte utredninger eller beinbrudd koste mange titalls tusen kroner. Da betyr gjerne forsikring av dyret eller en planlagt bufferkonto forskjellen på liv eller død. Faste utgifter for mat/fôr og utstyr, samt anbefalt veterinæroppfølging som kastrering/sterilisering, vaksiner og tannbehandling kan over tid bli av stor betydning for den enkelte. Enkelte arter eller raser (som f.eks. hunderaser som i liten grad er avlet for funksjon og helse) kan man forvente større veterinærutgifter og ellers begrensninger i hverdagen.
Et utgangspunkt som ofte brukes for å danne seg et bilde av hva som kreves for å gi et dyr god velferd og livskvalitet er «de fem friheter». Det er frihet fra sult og tørste, fysisk ubehag, frihet fra smerte, skade og sykdom, frihet fra angst og frykt, samt frihet til å utføre normal adferd. Dette tar i stor grad utgangspunkt i hvordan den nærmeste ville stamfaren til dyret levde, noe som former mye av arten og individets psykiske og fysiske behov. Kunnskap om hvordan du kan legge til rette for å gi dyret ditt et godt liv er forholdsvis lett tilgjengelig via internett, bøker, brosjyrer (se mattilsynets hjemmesider) og andre steder.
Lovmessig stilles det visse krav til det å kunne ha dyr, blant annet kan ingen under 16 år ha selvstendig ansvar for dyret, så det må overlates til for eksempel foreldre. Andre ting som tas opp av blant annet dyrevelferdsloven er ting knyttet til hold, miljø, velferd og tilsyn, samt mye mer. Sett ut ifra et etisk perspektiv vil det normalt under dagens forhold forventes at det lovmessige ikke setter rammer for dyrehold, men ytterpunkter vi skal holde innenfor med god margin. Det er veldig vanlig at kjæledyr lever i for små bur, blir understimulert, fôres feil og utvikler adferdsforstyrrelser og dårlig helse som følge av dette. Dumping av dyr langs veier er ikke heller ikke helt uvanlig, spesielt omkring sommeren.
Alt i alt faller det ned til velferd og livsglede for dyret (og for deg som eier). Så dersom det ikke virker å være gode forutsetninger for dette i utgangspunktet, bør man kanskje tenke seg om. Vet du med deg selv at dette er noe du vill, så er det lite som kan gi så stor glede som et dyr.