Hest

Mange hester vil minst én gang, hvis ikke flere ganger i livet sitt få et skikkelig sår. Derfor er det viktig at du som eier vet hva du skal gjøre hvis uhellet er ute. Et godt stallapotek er også viktig, og vi har laget et godt grunnskrin med det viktigste materiellet som vi har for salg. Her får du også med en laminert utgave av førstehjelpsrådene vi her har lagt ut.

• Ikke få panikk! Vær så rolig som du kan når du får tak i hesten. Prøv også å ro ned hesten, slik at ikke den påfører seg selv, eller deg flere skader.
• Hvis hesten din klarer å gå, ta den med til stallen eller et rolig område i hagen. Hvis du syns hesten din har for store smerter til å gå, la den være der den er. Gjerne gi den en bøtte med kraftfôr/høy for å distrahere den og få den til å slappe av enda mer før du begynner å undersøke den.
• Skaff en hjelper om mulig, som kan holde hesten samtidig som du undersøker såret eller utfører førstehjelp. Sår kan ofte være smertefulle og hesten din kan være urolig – vær forsiktig slik at hesten din ikke uheldigvis skader deg når du behandler den.
• Hvis såret fortsatt blør – påfør et jevnt og direkte press med en steril kompress som du finner i sårpakken. (Ikke bruk bomull da dette vil sette seg fast i det ferske såret.) Hvis det blør igjennom den sterile kompressen fortsett å legg på mer kompress over den første (feks Gamgee).

• Når blødningen er under kontroll, prøv å undersøk hvilket område som er skadet, hvor dypt såret er. Det er viktig å huske at sår som kan se små og uskyldige ut kan ha påført mye skade, og store sår som ser forferdelig ut i starten, kan gro kjempegodt uten komplikasjoner. Hvis du er usikker kontakt dyrlegen din.
• Forsiktig skylling med kaldt vann kan være fint for å få vekk den verste skiten før rensing med saltvann. Nedkjølingen kan også hjelpe til å redusere hevelse og stoppe mindre blødninger. Vær forsiktig så du ikke har på for mye trykk, dette kan gjøre ting verre!
• Ikke gi hesten medisiner eller smør på lokal behandling som salver, spray etc uten å ha forhørt deg med din veterinær først. Vaskemidler, f.eks grønnsåpe skal IKKE brukes i sår da det forsinker sårhelingen.

Andre ganger dyrlege bør kontaktes er:

• Hvis det ikke vil stoppe og blø, eller det pumper ut blod jevnlig!
• Hvis såret er i nærheten av en sene eller et ledd!
• Hvis det er en hudflapp, eller såret kan syes!
• Hvis det ser ut til at det er mye skit og urenheter i såret!
• Hesten er veldig halt!
• Hvis du kan se muskler, bein eller sener!

Som heste-eier er det viktig at du vet hvordan du legger på bandasje riktig. Hver bandasje har 3 lag:

• Innerste laget: Plassert rett på såret. Bør være av et materiale som ikke sitter fast i såret når det fjernes, slik at ikke vevet som har grodd blir skadd. I vår sårpakke er dette gas eller kompress. Kompress kan du velge om såret væsker mye, gas om det er mindre væsking. Animalintex våtomslag (les bruksanvisning på pakken og vær OBS på temperaturen) brukes ved eldre verkende sår for å trekke ut verken og redusere betennelsen. Hesten kan stå med dette over natta.
• Midterste laget: Dette er paddingen som gir jevnt press over såret og hindrer trykkskader. Bruk bomull eller gamgee her.
• Ytterste laget: Dette laget holder alt på plass og gir mest press. Her bruker du vetrap. Kjenn etter øverst og nederst på bandasjen at den ikke strammer og reduserer blodsirkulasjonen.

Noen områder på hest som er utstatt for sår er ofte vanskelig å bandasjere uten at de faller av, gjerne ledd som er i konstant bevegelse. Ikke nøl med å spørre din veterinær om hjelp.

Dersom hesten virker stiv eller bruker lang tid på å komme i gang kan kiropraktikk et godt behandlingsalternativ. Kroppen kan bære preg av tidligere bruk og «boforhold», og det kan være spenninger i hesten som den trenger hjelp til å bli kvitt. Små og store skader vil også kunne prege hesten bevegelsesmønster i lang tid.

Kiropraktikk er en delikat behandlingsform der man ved hjelp av mange ulike teknikker gjenoppretter bevegeligheten til alle ledd i kroppen og styrker muskulaturen. Spesielt ligger behandlingsfokuset på virvelsøylen, fra hode til hale, der konsentrasjonen av nerver og viktige småmuskler er størst. Med kiropraktikk vil man lete opp avvik i nervesystemets funksjon. Dette kan være små avvik som gjør at muskulaturen ikke fungerer på riktig måte. Når en muskel ikke utfører jobben sin riktig vil den bli fort sliten, og andre muskler vil ta over oppgavene – hesten kompenserer. Ettersom muskler er hovedansvarlig for å stabilisere ledd, vil avvik i muskelfunksjonen kunne føre til ustabile ledd og leddsmerter. Betennelse og forkalkning kan oppstå dersom et ledd er ustabilt over tid.

Sammen med den kiropraktiske undersøkelsen vil man kartlegge hele helsesituasjonen og se om noen faktorer i hestens dagligliv bør endres. Det kan bli tatt opp temaer angående, hov, tenner og fôring. I noen tilfeller kan det også være en skjevhet hos rytteren som fører til problemer under ridning.

Behandlingen krever et flatt og stabilt underlag og en viss takhøyde. Vi tar imot hester til behandling på Røros eller reiser hjem til stallen. Undersøkelsen starter med en mønstring i skritt og trav for å kartlegge bevegelsesmønsteret. Så blir hesten gått gjennom og behandlet. Mange hester viser en stor forbedring etter ei behandling. Noen ganger kan det behøves 2-3 behandlinger, og i sjeldnere tilfeller bør hesten få behandling regelmessig. Vi legger stor vekt på en god dialog gjennom behandlingsforløpet og vil følge opp hestens progresjon. Noen velger å få en årlig gjennomgang av hesten, for eksempel før kanefartsesongen.

I Norge må en være veterinær eller humankiropraktor for å utøve kiropraktikk på dyr. Kiropraktikk erstatter på ingen måte vanlig veterinærmedisin, men er et godt og viktig komplement ved en rekke problemstillinger.

Kontakt oss gjerne dersom du lurer på om hesten din kunne hatt nytte av kiropraktisk behandling!

Det er viktig for hesten med tannbehandling etter prinsippene om å gi hesten en god tyggefunksjon. Hesten bruker store deler av døgnet på å tygge og for at hesten skal være lærevillig og yte ved bruk er det viktig at tenner og kjeve er i orden.

Med godt lys og speil blir hver tann undersøkt grundig, og man ser på tannsettets funksjon. Slimhinner blir undersøkt, og ulvetenner trekkes. Mange ulike diagnoser kan stilles i en hestemunn, for eksempel fôrinnpakninger, frakturer, fissurer, karies, overbitt, underbitt osv. Hvordan bittet påvirker hestens munnhelse blir også vurdert.

Dersom tøylekontakten ikke fungerer optimalt eller hesten er urolig med munn og hode vil det ofte hjelpe å bytte til et tilpasset bitt. Det enkle er som regel det beste. Vi tilpasser bittet etter hestens anatomi og hindrer dermed slitasje på tenner og slimhinner.

Anbefalingen er å få undersøkt hestens munn årlig. Dette fordi mye kan skje i løpet av et år. Noen tilstander og sykdommer i munnen krever tettere oppfølging en periode.

Gode tenner bidrar til:

• Et langt og godt hesteliv.
• Fritak fra ubehag under tygging og kjøring/ridning.
• Mykere kropp.
• Forebygge infeksjoner i munnen.
• Godt fôropptak.
• Forebygge kolikk.
• Forebygge magesår.
• Hindre skader fra feiltilpassede bitt.