Vaksinasjon av katt
Vaksinasjon av katt
Første gangen en katt vaksineres gjennomføres en «grunnvaksinering» der det gis to doser med 4 ukers mellomrom – den første dosen gis vanligvis fra 12 ukers alder. Etter grunnvaksineringen anbefales årlig vaksinering for å beskytte katten best mulig. Vi vaksinerer mot de tre virussykdommene herpes-, calici- og parvovirus.
Det å vaksinere beskytter hovedsakelig på to vis – det ene er å beskytte kattepopulasjonen som helhet ved å hindre disse sykdommene i å slå seg ned og spre seg (flokkimmunitet), det andre er den beskyttelsen akkurat din katt får.
I Norge er vaksinedekningen av katt relativt dårlig, som betyr at vaksinering gjøres stort sett for individets del. Det er ingen kav om å vaksinere katt i Norge, med unntak av ved deltagelse på arrangementer, oppstalling på hotell, eller lignende – dette er krav arrangør setter selv.
Ved vaksinering av katt inkluderer vi alltid en helsesjekk. Det er fordi det kun skal gis vaksiner til friske dyr, samt at det er god mulighet for å gi katten en regelmessig helsemessig oppfølging, ta opp spørsmål eller annet man ønsker å prate om ved kattens helse. Dersom du vet eller mistenker at katten din er syk må du ta kontakt for en konsultasjon før en eventuell vaksinasjon.
Kort om sykdommene kjernevaksinen beskytter mot:
Parvovirus (felin panleukopeni) «kattepest»: oppstår relativt sjeldent og sporadisk i Norge. I uvaksinerte kattepopulasjoner kan denne gi sykdom og død hos over halvparten av kattene; spesielt ungkatter. Symptomer inkluderer blant annet diare, oppkast, feber, svekket immunforsvar, fosterdød, fosterskader, og mye mer. Viruset kan overleve flere år i miljøet der dette blir spredd.
“Katteinfluensa” (Herpes- og calicivirus): er såpass vanlig at alle katter risikerer å møte smitte. Både herpes- og calicivirus inngår som to viktige bidragsytere til “katteinfluensa”, som er en samlebetegnelse for noen svært smittsomme luftveisinfeksjoner hos katt.
Annet enn hosting, nysing og neseflod, kan disse virusene gi blant annet feber, lungebetennelse, øyesykdom, munnsår, og mer. Herpesvirus er dessuten noe som kan bli værende i katten livet ut, der symptomer utløses av blant annet stress og annen belastning.
Ved reise stilles det i enkelte tilfeller krav om vaksinering mot rabies, i tillegg til andre anbefalinger (eller krav) knyttet til blant annet parasittbeskyttelse. For mer informasjon om dette, anbefales det å ta kontakt med mattilsynet eller se på mattilsynets hjemmesider.
ID-merking av katt
ID-merking gjør at man har større sjanse til å finne igjen katten sin hvis den blir borte og noen finner den. Man kan da lese av chipen med en skanner(som finnes bl.a. hos toll, politi, Mattilsynet og dyreklinikker.) Når man har chipnummeret kan man søke på dyreid.no etter hvem som eier dyret.
Ved ID-merking legges en liten elektronisk mikrochip på størrelse med et riskorn inn under huden i nakken på katten. Denne kan avleses med en chip-avleser og brukes derfor til å identifisere katten og eieren. Dette gjøres ofte samtidig med kastrasjon/sterilisering (5-6 måneders alder) i god tid før katten er gammel nok til å slippes ut (8-10 måneder gammel).
Ved utstedelse av pass, tegning av forsikring etc er det krav om ID-merking, og noen har f. eks. katteluker og foringsautomater som åpnes av kattens chip. Slik kan man sikre at andre katter ikke kommer inn i huset, eller sniker til seg feil mat om man har flere katter.
Kastrasjon av katt
Kastrasjon av både hunn- og hannkatter anbefales veldig sterkt for katter som ikke er tiltenkt avl.
En kastrert hannkatt kommer sjeldnere i slagsmål og blir skadet, eller skader andre katter. Sannsynligheten for at en hannkatt kommer på avveie og ikke finner veien hjem er også større når han ikke er kastrert.
Katter er svært fruktbare, og ukastrerte hunnkatter som streifer utendørs blir svært lett drektige. Dette fører til uønskede kull med kattunger, som igjen kan føre til flere hjemløse katter og større sykdomspress. Hunnkattenes løpetid er ofte svært utpreget med mye skriking, masing, og oppmerksomhetsøken som mange eiere oppfatter som plagsom. Dette forsvinner også etter kastrering/sterilisering.
Ideelt sett burde både hunn- og hannkatter være 5-6 måneder gamle når de kastreres. Både hunn og hannkatter kjønnsmodnes ved 6-8 måneders alder.
Det finnes «p-piller» en kan gi ukentlig til hunnkatter for å utsette løpetid, men dette anbefales ikke for annet enn midlertidig løsning frem til en eventuell kastrasjon; da dette gir uønskede bivirkninger (som jursvulster).