Katt på biltur
Katt på biltur?
Blir katten din engstelig på biltur? Katter er ofte ikke like vant til å være med på bilturer som hunder. Dette kan ofte skape frustrasjon og engstelse både for katt og eier. Her er noen tips fra oss:
Mestring
Mestringsfølelse er en viktig del av å bli trygg, derfor er det viktig med ros og belønning underveis. På dette viset vil katten assosiere bur og trening med positive ting, og bli tryggere på seg selv.
Det er viktig å ta ting gradvis, slik at katten får kjenne mestring av en vanskelig situasjon, og at man ikke har for lange økter med for store hopp i «vanskelighetsgrad». Da vil man ofte oppleve at man får tilbakefall i progresjonen.
Øv hjemme!
Gjør buret til en trygg plass i god tid før du skal ut å reise. La buret stå framme, gjerne flytt litt på det underveis så katten venner seg på at når buret flyttes fram betyr det ikke nødvendigvis dårlig nytt. Gi gjerne godbiter rundt og i buret, og vis katten at buret er en trygg og god plass. Øv på å lukke igjen døra, og åpne den igjen med en gang, før man etter hvert øker tiden døren er lukket.
Øk gradvis
Etter hvert kan man begynne å ta katten med seg på kjøretur. Begynn i det små også her, med å sette buret i bilen uten at bilen går, og la buret med katten være der i noen minutter med kos og godbiter fra eier. Etter hvert kan man øve på å starte bilen, og senere kan man prøve seg på å kjøre turer av økende lengde.
Angstdempende midler
Hvis katten er veldig stresset finnes det midler som kan hjelpe:
Feliway spray – feromonspray som reduserer stresset til katten. Kan sprayes i buret og i bilen.
Anxitane – tabletter som roer ned stressnivået til katten. Kan gis før og under bilkjøring.
Fôr – man kan gå over til et stressreduserende fôr. Dette bør gjøres i god tid før bilturen starter, da det tar litt tid før fôret oppnår full effekt.
Det viktigste og beste man kan gjøre er å bruke god til på tilvenning av bur og bil, men det er ikke alltid at det er nok.
Ta kontakt med oss så finner vi ut hva som passer best for deg og din katt.
For å oppsummere er det lurt å begynne burtilvenning i god tid man skal ut på reise, og positiv forsterkning gjennom kos og godbiter er lurt. Kommer man dog ingen vei med trening finnes det angstdempende midler man kan prøve. Ta kontakt hvis du lurer på noe eller vil ha veiledning.
Hund på skitur
Hunden på skitur
Her i fjellregionen ligger alt til rette for nydelige skiturer både i nærområdet og lengre turer i fjellet. Kanskje er det en del firbente turkompiser som skal slå følge?
Når hunden skal være med ut på tur er det en del ting det kan være lurt å tenke over før man drar ut.
Planlegg turen
Hvordan er føret?
Hardt skarføre kan være sårt for potene til hunden. Det kan gi skrubbsår eller i verste fall kuttsår på potene. Potesokker er en god beskyttelse på dette føret. Kramsnø kan fort sette seg fast i pelsen til hunden, både under potene og ellers på kroppen. Potesokker, dekken og kondomdress hjelper mot slike snøklumper som fort kan bli både ubehagelige og smertefulle for hunden. Vær obs på gjennomslagsføre. En hund som løper i full fart nedover en bakke og tråkker gjennom snøen kan lett pådra seg en strekk.
Hvor langt tenker du å gå?
Slik som oss så trenger også hunden litt energipåfyll iløpet av en tur. Mange fôrprodusenter har små våtfôrbokser med mye energi og god smakelighet som er perfekt som en liten lunsj på fjellet. Man kan også bare ta med litt tørrfôr i sekken og gi. Tilpass turen etter hundens form, alder og størrelse. Valper skal ikke gå lange skiturer.
2. Se til hunden underveis på turen
Alt bra med hunden underveis?
Det er viktig å sjekke hunden for frostskader underveis. Vær spesielt obs på lyske-området, kjønnsorgan, spener, hale og pung. Dette er områder med tynn hud og lite pels, noe som gjør de ekstra utsatt for frostskader. Sørg for at hunden har en tørr og varm plass å slappe av på under pausene og gjerne kle på et dekken. Sjekk også potene jevnlig under tur. For å forebygge mot tørre og såre poter kan man bruke labbefett før man legger ut på tur. Labbefett kan man også ha med seg i sekken og smøre inn potene igjen når man har en liten pause.
3. Hundevennlig skiutstyr
Mange ski har stålkanter på sidene for ekstra godt grep, dette gjelder spesielt fjellski. Har man slike ski må man være ekstra oppmerksom når man har med seg en hund på tur. Stålkanter kan lett gi både små og store kutt dersom man er uheldig og kommer borti hunden. Mange skiprodusenter har også “hundevennlige” ski uten stålkanter. Skulle dere være uheldig å påføre hunden en kuttskade underveis anbefaler vi å alltid ha med et enkelt førstehjelpsskrin med forbindingssaker. Ha telefonnr. til dyreklinikk og veterinærvakt lagret på telefonen.
4. Unngå farlige situasjoner
Husk at i det er mange som ferdes i fjellet og i skiløypene samtidig. Kanskje har du en snill og sosial hund, men man vet aldri hvordan andre hunder reagerer ved møter. Ha hunden i bånd og spør alltid eier om de ønsker at hundene skal få møtes før man lar sin hund gå bort. Vis også hensyn til andre skiløpere ute i løypa. Slik unngår man eventuelle farlige og ubehagelig situasjoner ute på tur.
Restitusjon
Det er viktig å la hunden restituere godt mellom turene. Kjenn begrensningene til hunden din, kanskje er det greit at de får en hviledag eller bare en kort tur dagen etter en lang dag i fjellet.
Vi ved Røros Dyreklinikk ønsker alle to- og firbente en riktig god tur!
Viktig info
Her legges ut viktig info til deg som ønsker å besøke oss eller komme i kontakt med oss.
Sist oppdatert: 02.09.2024
Viktig info om bemanning i uke 17 2024.
Pga. kurs og ferieavvikling har vi ikke veterinær tilgjengelig på smådyrklinikken mandag 22/04, tirsdag 23/04 og onsdag 24/04.
Klinikken og butikken har åpent som vanlig, 09:00-16:00.
Vi har klinikkassistent og dyrepleier på huset som står klare til å hjelpe deg. Dersom noen dyr trenger veterinærtilsyn i denne perioden er vi behjelpelige med henvisning videre.
Dette betyr også at vi ikke har veterinær tilgjengelig til å signere i pass ved for eks. ormekurer til Sverige – kom innom oss i løpet av uke 16 så skal vi få ordnet det 🙂
Skaffe deg kjæledyr?
Ved anskaffelse av dyr er det mye å tenke på. Kanskje blant de mer gledelige aspektene av dette vi kan spekulere i og fantasere om er hva slags type dyr man kunne tenke seg eller hva slags morsomme ting man skal finne på. Det kan være fremtidige skiturer med en engelsk setter eller trene en tamrotte til å håndhilse. Andre sider av dette som det er nødvendig å spinne tankene sine rundt er hva dette vil krever av deg ved tanke på tid, ansvar, innsats og økonomiske utgifter. De fleste kjæledyr er i likhet med oss mennesker høyt utviklede pattedyr, med en godt utviklet evne til å bevisst kjenne følelser som blant annet glede, sorg og smerte.
For å kunne å kunne gi ditt fremtidige dyr best mulig forutsetninger for et lykkelig liv (samt minst mulig hodebry og bekymringer for deg selv som eier) er planlegging helt nødvendig. Viktige spørsmål en må spørre seg selv er blant annet: hvor lenge lever dette dyret? Er en jakopapegøye som kan bli rundt 60 år gammel passende, eller kanskje det egner seg bedre med en hamster som blir 2-4 år? Kommer en 12-åring til å ha det samme behovet for en jakopapegøye om 60 år? Hvor mye plass krever det, hva slags innredning og hvor mye tid må jeg bruke sammen med dyret hver dag – ikke minst har jeg egentlig lyst til det selv? Hvem skal passe på dyret når du er ute og reiser? Utgifter er ofte et oversett og viktig poeng. Du kan kanskje få en uønsket blandingshund eller kattunge gratis, men de kommende kostnadene i fôr, utstyr, forsikring og veterinærutgifter er ikke det. Skulle uhellet (det uforutsette) skje, kan veterinærkostnader i sammenheng med for eksempel avanserte utredninger eller beinbrudd koste mange titalls tusen kroner. Da betyr gjerne forsikring av dyret eller en planlagt bufferkonto forskjellen på liv eller død. Faste utgifter for mat/fôr og utstyr, samt anbefalt veterinæroppfølging som kastrering/sterilisering, vaksiner og tannbehandling kan over tid bli av stor betydning for den enkelte. Enkelte arter eller raser (som f.eks. hunderaser som i liten grad er avlet for funksjon og helse) kan man forvente større veterinærutgifter og ellers begrensninger i hverdagen.
Et utgangspunkt som ofte brukes for å danne seg et bilde av hva som kreves for å gi et dyr god velferd og livskvalitet er «de fem friheter». Det er frihet fra sult og tørste, fysisk ubehag, frihet fra smerte, skade og sykdom, frihet fra angst og frykt, samt frihet til å utføre normal adferd. Dette tar i stor grad utgangspunkt i hvordan den nærmeste ville stamfaren til dyret levde, noe som former mye av arten og individets psykiske og fysiske behov. Kunnskap om hvordan du kan legge til rette for å gi dyret ditt et godt liv er forholdsvis lett tilgjengelig via internett, bøker, brosjyrer (se mattilsynets hjemmesider) og andre steder.
Lovmessig stilles det visse krav til det å kunne ha dyr, blant annet kan ingen under 16 år ha selvstendig ansvar for dyret, så det må overlates til for eksempel foreldre. Andre ting som tas opp av blant annet dyrevelferdsloven er ting knyttet til hold, miljø, velferd og tilsyn, samt mye mer. Sett ut ifra et etisk perspektiv vil det normalt under dagens forhold forventes at det lovmessige ikke setter rammer for dyrehold, men ytterpunkter vi skal holde innenfor med god margin. Det er veldig vanlig at kjæledyr lever i for små bur, blir understimulert, fôres feil og utvikler adferdsforstyrrelser og dårlig helse som følge av dette. Dumping av dyr langs veier er ikke heller ikke helt uvanlig, spesielt omkring sommeren.
Alt i alt faller det ned til velferd og livsglede for dyret (og for deg som eier). Så dersom det ikke virker å være gode forutsetninger for dette i utgangspunktet, bør man kanskje tenke seg om. Vet du med deg selv at dette er noe du vill, så er det lite som kan gi så stor glede som et dyr.
Katten
I Norge har vi ca. 750 000 katter, noe som gjør den til det mest populære kjæledyret vi har.
Mange tenker at en katt er som en liten hund – men det er de ikke!
Katter har en annen personlighet, andre ernæringsbehov, og en annen måte å kommunisere på.
Noe man også må tenke på hvis man skal anskaffe en kattunge er at de trenger å være lenger hos mor enn det valper trenger. Kattunger skal ikke skilles fra mor før de er 12 uker gamle, det er viktig for utviklingen deres. I tillegg lever de vanligvis lenger enn en hund.
Huskatten stammer fra den afrikanske villkatten, og oppsto i Midtøsten for ca. 10 000 år siden. Menneskene gikk over til å dyrke jorda, og katten ble tiltrukket av mus som spiste av kornlagrene. Kattene og menneskene hadde nytte av hverandre, og etter hvert ble kattene mindre redde for menneskene og snart var de også kosekatter.
Man tror katten kom til Norge på 800-tallet og at det var vikingene som brakte de hit. I tillegg til å gjøre nytte for seg som skadedyrbekjemper var katteskinn en verdifull handelsvare.
Ekte villkatter finnes ikke i Norge. Katter som lever vilt, kaller vi hjemløse katter. Noen av disse har kommet bort fra eieren sin, mens andre er født utendørs av hjemløse mødre. Dyrebeskyttelsen gjør en viktig jobb med å fange inn og rehabilitere hjemløse katter, men det er dessverre mange som ikke får hjelp. Vet du om katter uten hjem kan du varsle Mattilsynet eller Dyrebeskyttelsen.
Katter har et voldsomt formeringspotensiale og to katter kan bli til hundrevis i løpet av kort tid. Som katteeier kan man være med å forbygge uønskete kattunger ved å kastrere kattene sine.
Selv om katter har pels så er dette en pels som passer best i tørrere og varmere strøk og er ikke tilpasset et uteliv i Norge.
Dette betyr ikke at katter ikke kan være ute, men de må ha mulighet til å komme inn når de har behov for det. Hvis man ikke er hjemme og kan slippe katten inn, kan det løses med en katteluke i døra, åpne vinduer eller en lun og beskyttet plass de kan søke tilflukt.
Noen katter lever inne, og dette krever at man innreder boligen så de kan få tilfredsstilt behovene sine for fysisk utfoldelse. Katter trenger å lekes med og aktiviseres. De klatrer gjerne opp i høyden for å ha oversikt, og liker også å gjemme seg i «huler».
De fleste kattene i Rørosområdet er mye ute, og de benytter gjerne tiden til å gå på jakt. Katter er svært effektive jegere, og det er smågnagere som står øverst på menyen. Ikke alle spiser byttet sitt, men tar det heller stolt med hjem og legger det på kjøkkengulvet.
Når vinteren kommer går gjerne jegeren over i en frivillig innetilværelse. Da er det viktig å aktivisere katten så den holder seg i form og ikke legger på seg for mye.
Katter har litt rare drikkevaner, i hvert fall for oss mennesker. Instinktet sier at de ikke skal drikke der de spiser, og helst ikke drikke stillestående vann. Det er derfor best at vannskålen ikke står ved siden av maten, og at man plasserer ut flere vannskåler i boligen- gjerne der katten pleier å gå forbi. Når den passerer vannskålen vil den gjerne ta seg en slurk. På denne måten vil katten få i seg nok vann, noe som vil forbygge blant annet plager med urinveiene.
Alle som har hatt katt vet at de kan være veldig sære og kresne. De spiser ikke hva som helst, og det kan være veldig vanskelig å introdusere noe nytt på menyen. Skal de ha medisiner er det ikke bare å pakke det inn i en godbit – det avslører de øyeblikkelig. Tvang fungerer dårlig med katter, de er vanskelige å holde tak i og de har fire føtter med klør som de vet å bruke.
Katt er bra for helsen – den drar deg ikke ut på lange turer, men en malende katt i fanget virker avslappende og er bra for hjertet og bra for den mentale helsen.
Kos deg med katten din og ta godt vare på den så den får et godt og langt katteliv sammen med deg.
Kolikk
Det er lite som skremmer en hesteeier mer enn ordet kolikk. Selv om hestens fordøyelsessystem er latterlig sårbart og følsomt er kolikk absolutt ikke noe å le av. Det er en av de vanligste lidelsene hester blir utsatt for og også potensielt en av de mest alvorlige. Nesten alle som driver med hester vil før eller senere møte kolikk i en eller annen form.
Hestens fordøyelsessystem består av en liten mage og masse masse tarm. Det er konstruert for å spise lite og ofte, en hest i vill tilstand tilbringer det meste av tiden med å spise eller lete etter mat. Dermed er bevegelse og jevn tilførsel av energifattig mat gjennom hele døgnet det som hestens fordøyelsessystem i utgangspunktet er designet for. Dette har vi, av mange grunner, ikke mulighet til å tilby våre domestiserte hester. Dermed øker risikoen for fordøyelsesrelaterte problemer.
Kolikk er i seg selv ingen sykdom, men en samlebetegnelse for smerter i buken. Det kan være alt fra tarmkramper, gass, forstoppelse, problemer i magesekken, sandkolikk eller tarmslyng. Symptomer på kolikk er først og fremst at hesten gir utrykk for smerter i magen. Ofte vil de sparke eller bite seg mot mageregionen, grave og være generelt urolig. De kan ønske å legge seg ned og rulle seg, eller de vil ligge og hvile alt etter hvilken form for kolikk de har. Hesten vil også bli slapp og ha generelt nedsatt almenntilstand. Sjansen for at hesten skal bli bra igjen avhenger av hvor lang tid det tar fra symptomene oppdages til behandling iverksettes. Kolikk er ikke en tilstand der man venter og ser om det bedrer seg av seg selv, da man kan risikere tarmslyng eller uopprettelig skade på tarm som må opereres eller i verste fall ikke kan berges.
Forebygging
Årsakene til kolikk er mange, og den beste medisinen er rett og slett forebygging. Det finnes mange enkle grep man som hesteeier kan ta i hverdagen for å unngå å havne i kolikk-krisen. Hester er veldig følsomme for fôrskifter, derfor bør alle fôrskifter foregå over så lang tid som mulig. Minimum 2 uker. Man bør unngå få og store måltider. Spesielt bør man unngå store kraftfôr måltider, en vanlig hobbyhest klarer seg lenge med godt grovfôr og eventuelt ett vitamintilskudd. Aller helst bør hesten få flere små måltider eller fri tilgang til grovfôr av god kvalitet. Med god kvalitet menes ikke energiinnhold, men at høyet ikke inneholder støv eller mugg. Høyet kan med fordel være lavt på energi og sukker, da kan man gi mer noe som er egnet for hestens fordøyelse. På grunn av den moderne måten å holde hesten oppstallet på kan det å gi hesten fri tilgang på grovfôr by på utfordringer, spesielt siden vi ikke har mulighet til å la hesten jobbe like mye for maten som den ville ha gjort i fri tilstand noe som kan føre til fedme og praktiske utfordringer med å få fôret til å vare lenge nok. Dette kan man løse det ved å fôre med et finmasket høynett, slik får hesten fordelt spisetiden mest mulig utover døgnet
Jevnlig mosjon, unngå stress og gode rutiner er også en viktig del av forebyggingen. Det kan medføre en risiko å trene hesten hardt rett etter fôring så dette bør unngås, spesielt hvis måltidet består av store mengder kraftfôr. En god rutine på bekjempelse av innvollsparasitter er også svært viktig. Fôrer man med grovfôr som er plastpakket må man passe på at det ikke er spor av mugg i partiet, det må heller ikke gis frossent. Av og til kan man finne dyrekadaver i fôret, da må hele ballen kastes! Det samme gjelder hvis man finner spor av mugg.
Hvis man har sand som underlag i luftegården der hesten står bør man unngå å fôre på bakken da sand kan bli med fôret ned i tarmen der den kan irritere tarmoverflaten og føre til diaré eller tilstoppe tarmen. Loppefrøskall kan hjelpe slik at sanden blir transportert bedre ut av tarmen, men det beste er å unngå at hesten får i seg sanden i utgangspunktet ved å få fôret opp fra bakken.
Vann!
En av de viktigste elementene i forebygging av kolikk er vann! Kolikk er svært vanlig i den tiden vi går inn i nå rett og slett på grunn av at hestene får i seg mindre vann. Hester bør få tilgang til temperert vann 24 timer i døgnet! En vanlig misforståelse er at hester er mindre tørste når det er kaldt og trenger mindre vann, men mange hester liker ikke å drikke kaldt vann og vil unngå å drikke når vannet er kaldt selv om vannet ikke er helt frosset. Kombinert med at de gjerne spiser mer og trener mindre (for det frister jo ikke så innmari å ri når gradestokken kryper ned mot -20) vil magen stoppe fortere opp. En meget billig forsikring mot kolikk er å gå til innkjøp av et elektrisk oppvarmet drikkekar til å ha ute. Snø er ikke nok!
Hestetenner er et helt kapittel for seg selv, men det er uhyre viktig å sørge for at tennene er riktig og nøye fulgt opp. Har hesten for eksempel hull eller knekte tenner vil det blant annet føre til ising og smerter når hesten drikker noe som igjen vil føre til et lavere vanninntak. Dårlig tyggefunksjon vil naturlig nok påvirke fordøyelsen og kan føre til både diaré og forstoppelse.
Kort oppsummert er forebygging i form av mange små måltider med godt grovfôr, jevnlig mosjon, god tannhelse og tilgang til temperert vann hele døgnet den beste medisinen mot kolikk. Skulle uhellet likevel være ute så er det uhyre viktig å få satt i gang riktig behandling så fort som mulig. Det er bedre å ringe dyrlegen en gang for mye enn en gang for lite.
Hunden på påskefjellet
Hunden på påskefjellet
Det nærmer seg påske og mange planlegger nok å tilbringe dagene ute i skiløypene. Kanskje er det en del firbente turkompiser som skal slå følge?
Når hunden skal være med ut på tur er det en del ting det kan være lurt å tenke over før man drar ut.
Planlegg turen
Hvordan er føret?
Hardt skarføre kan være sårt for potene til hunden. Det kan gi skrubbsår eller i verste fall kuttsår på potene. Potesokker er en god beskyttelse på dette føret. Kramsnø kan fort sette seg fast i pelsen til hunden, både under potene og ellers på kroppen. Potesokker, dekken og kondomdress hjelper mot slike snøklumper som fort kan bli både ubehagelige og smertefulle for hunden. Vær obs på gjennomslagsføre. En hund som løper i full fart nedover en bakke og tråkker gjennom snøen kan lett pådra seg en strekk.
Hvor langt tenker du å gå?
Slik som oss så trenger også hunden litt energipåfyll iløpet av en tur. Mange fôrprodusenter har små våtfôrbokser med mye energi og god smakelighet som er perfekt som en liten lunsj på fjellet. Man kan også bare ta med litt tørrfôr i sekken og gi. Tilpass turen etter hundens form, alder og størrelse. Valper skal ikke gå lange skiturer.
2. Se til hunden underveis på turen
Alt bra med hunden underveis?
Det er viktig å sjekke hunden for frostskader underveis. Vær spesielt obs på lyske-området, kjønnsorgan, spener, hale og pung. Dette er områder med tynn hud og lite pels, noe som gjør de ekstra utsatt for frostskader. Sørg for at hunden har en tørr og varm plass å slappe av på under pausene og gjerne kle på et dekken. Sjekk også potene jevnlig under tur. For å forebygge mot tørre og såre poter kan man bruke labbefett før man legger ut på tur. Labbefett kan man også ha med seg i sekken og smøre inn potene igjen når man har en liten pause.
3. Hundevennlig skiutstyr
Mange ski har stålkanter på sidene for ekstra godt grep, dette gjelder spesielt fjellski. Har man slike ski må man være ekstra oppmerksom når man har med seg en hund på tur. Stålkanter kan lett gi både små og store kutt dersom man er uheldig og kommer borti hunden. Mange skiprodusenter har også “hundevennlige” ski uten stålkanter. Skulle dere være uheldig å påføre hunden en kuttskade underveis anbefaler vi å alltid ha med et enkelt førstehjelpsskrin med forbindingssaker. Ha telefonnr. til dyreklinikk og veterinærvakt lagret på telefonen.
4. Unngå farlige situasjoner
Husk at i det er mange som ferdes i fjellet og i skiløypene samtidig. Kanskje har du en snill og sosial hund, men man vet aldri hvordan andre hunder reagerer ved møter. Ha hunden i bånd og spør alltid eier om de ønsker at hundene skal få møtes før man lar sin hund gå bort. Vis også hensyn til andre skiløpere ute i løypa. Slik unngår man eventuelle farlige og ubehagelig situasjoner ute på tur.
Restitusjon
Det er viktig å la hunden restituere godt mellom turene. Kjenn begrensningene til hunden din, kanskje er det greit at de får en hviledag eller bare en kort tur dagen etter en lang dag i fjellet.
Vi ved Røros Dyreklinikk ønsker alle to- og firbente en riktig god tur!