Priser
Priser
Hvis du er medlem i NRH eller RJFF, kan du få rabatterte priser på våre produkter og tjenester.
Ta kontakt med oss på denne siden »
Alle priser er inkl. mva.
Helsesjekk med vaksine
Hund
Årlig helsekontroll med vaksinering.
kr 690,-
Helsesjekk med vaksine
Hund 2. pasient
Redusert pris til hund nr 2!
kr 477,-
Helsesjekk med vaksine
Katt
Årlig helsekontroll med vaksinering av pusen.
kr 610,-
Helsesjekk med vaksine
Katt 2. pasient
Avslag i prisen for pus nr 2.
kr 425,-
Konsultasjon
Konsultasjon inntil 20 min.
kr 920,-
Tannrens hund
Undersøkelse av tennene, sedasjon, tannrens og overvåkning etter behandling
fra kr 1843,-
Tannrens katt
Undersøkelse av tennene, sedasjon tannrens og overvåkning etter behandling
kr 1196,-
Tannrøntgen
Tannrøngten av hele munnen får du i tillegg for kr
kr 975,-
Kloklipp
Kloklipp går som en lek hos oss. (Hvis hunden mot formodning må soves ned kommer dette i tillegg). Husk at vetplan inkluderer kloklipp!
kr 350,-
Kastrering
Av hannkatt. Inkluderer undersøkelse og sedering, anestesi, operasjon, overvåkning og smertestillende sprøyte.
kr 1233,-
Sterilisering
Av hunkatt. Inkluderer undersøkelse og sedering, anestesi, operasjon, overvåkning og smertestillende sprøyte.
kr 2720,-
Ormkurbehandling
Attestering i pass for utenlandsreise. Medisiner kommer utenom.
kr 235,-
Vet-Plan inkluderer 12 attesteringer i året!
Flere reisende: kr 75,- pr hund
Kiropraktikk behandling hund
1. behandling/oppfølgende behandling
Inntil 45 minutter behandlingstid
kr 1711,- / 1352,-
Kiropraktikk behandling katt
1. behandling / oppfølgende behandling
Inntil 45 minutter behandlingstid
kr 1028,- / 772,-
Valpepakke pr valp
inkluderer helsesjekk m/attest, vaksine og id-chip
1300,-
Valpepakke m/EU-pass pr valp
inkluderer helsesjekk m/attest, vaksine, id-chip og pass
1517,-
HD-røntgen hund
Inkluderer undersøkelse og sedering, bildetaking og innsendelse til NKK/SKK
kr 2333,-
HD+ AD-røntgen hund
Inkluderer undersøkelse og sedering, bildetaking og innsendelse til NKK/SKK
kr. 3128,-
Hest
Hest
Hestepraksis byr på mange fine opplevelser og gode samtaler. Noen spesielle utfordringer i forhold til dyrets størrelse, krefter og atferd løser vi med å vise dyret ro, tillit og trygghet.
Vi tilbyr de vanlige undersøkelsene og behandlingene innen hestepraksis. Stig Østgård er ofte rundt omkring i regionen, og har tatt over hestepraksisen. Marit Ose har tidligere drevet med tannbehandling på hest, men har nå lånt bort utstyret til Marie Ramstad Nordmo ettersom vi ikke har kapasitet til å nå over denne delen av praksisen lenger.
Vi har et godt samarbeid med spesialiserte hesteklinikker som vi kan henvise videre til eller rådføre oss med ved behov.
Våre tjenester innen hestepraksis
- Rutineundersøkelser og vaksinering.
- Sårbehandling og andre akutte skader.
- Blodprøver.
- Passutstedelse.
- Anbefalinger innen parasittbehandling.
- Avliving, en verdig avslutning.
Ring oss på telefon 72 41 27 40 skulle du ønske å bestille veterinærbesøk til hesten din, eller dersom det skulle være spørsmål.
Du kan også nå oss på post@rorosdyreklinikk.no for henvendelser som ikke er akutte.
Produksjonsdyr (stordyr)
Produksjonsdyr (stordyr)
Gårdsdrift med produksjonsdyr er en viktig næring i distriktet vårt og vi ønsker å bidra til et landbruk med friske dyr som trives i et trivelig miljø. Tradisjonelt har dyrlegen vært en person man ringer etter når dyr blir syke, og vi vil fortsatt hjelpe med dette, men aller best trives vi når vi i samarbeid med bonden får være med på å bidra til forandringer som gjør at dyra holder seg friskere og produserer bedre. Dette er til syvende og sist det beste både for dyra, bonden og dyrlegen.
Ambulatorisk praksis
Vi har stordelen av vår praksis på produksjonsdyr i Os kommune, men har også noen oppdrag på Røros og Tolga.
Vi sørger for at alle skal få hjelp ved akutt sjukdom på hverdager mellom 08:00 og 16:00.
For at arbeidsdagen vår og praksisbesøkene skal foregå hensiktsmessig, både for oss og for bonden, er vi avhengig av at besøk blir ringt inn i telefontiden mellom 08:00 og 09:30. Stordyrtelefonen treffer du på telefonnummer 451 76 767.
Oppdrag som ikke haster, for eksempel avhorninger prøver vi å ta når vi har flere oppdrag i samme området. Ring gjerne inn slike oppdrag ei uke før det må være gjort så går det mindre tid bort i unødvendig kjøring og vi sparer miljøet for mye utslipp.
Vår kompetanse innen stordyrpraksis
Skal man gjøre det bra innen produksjonsdyr er jevnlig forebygging av sykdom nøkkelen til suksess. Derfor har flere gårdbrukere stor nytte av våre månedlige besøk. Besøkene er oftest bygd opp med forefallende arbeid som avhorninger og drektighetsundersøkelser, og så ser vi på eventuelle andre helseutfordringer i fjøset og prøver å finne løsninger på disse. Slik får man en god kontinuitet i det forebyggende helsearbeidet og det er godt å føle at man er à jour hver måned. Ta gjerne kontakt med Stig for mer informasjon!
Stig Schjerven Østgård har ca. 20 års erfaring som dyrlege i stordyrpraksis og har i tillegg erfaring fra mjølk- og kjøttproduksjon på egen gård. Han har deltatt på, og deltar jevnlig på kurs innen tematikk som klauvsjukdommer og klauvhelse, kalvesjukdommer, forebyggende helsearbeid på storfe og rådgiving i moderne storfebesetninger, for å holde seg best mulig oppdatert. Han holder også rådgivningstimer og foredrag.
Dyrevelferdsprogram for storfe
Stig S. Østgård har vært med på kurs innen dyrevelferdsprogrammet for storfe. Dette er et program som skal sikre at alle storfehold har besøk av en veterinær minst hver 16. måned. På alle gårdsbruk er det noen ting som er ekstra bra, noe som er mer på det jevne, og noen ganger er det noe som må forbedres for å være i henhold til kravene.
Det legges opp til en trivelig fjøsrunde der bonde og veterinær utveksler erfaringer om hva som er viktig for at dyrene har det best mulig.
Innrullering i programmet skjer fortløpende basert på siste siffer i dyreholdsID (Det nummeret som står øverst på øremerket).
Det du som bonde trenger å gjøre er å logge deg inn på Animalia ved å trykke på denne lenken, og så velge hvilke veterinær du ønsker å ha avtale med, f. eks. Stig Østgård hvis du ønsker å ha slik avtale med oss.
Månedlige helsebesøk i melkebesetninger
Flere av våre kunder foretrekker å strukturere det forefallende helsearbeidet til faste besøk ca en gang per måned. Her gjør vi f. eks avhorning, drektighetsundersøkelser, ser på dyr som ikke viser brunst, og kanskje andre dyr som skulle hatt tilsyn. Man kan også diskutere andre spørsmål med det samme man er der. Disse besøkene honoreres etter tidsbruk, så har man godt tilrettelagt med flere pasienter så kan man ende opp med å spare penger ettersom man kan få gjort ganske mye på en time.
Den store gevinsten er nok allikevel at man forebygger sjukdom som f. eks mastitt og får bedre sjanse til å få kalv i kyrne til rett tid!
Ta kontakt på stig@rorosdyreklinikk.no hvis du ønsker mer info om dette eller kunne tenke deg å prøve et slikt besøk.
Årlige besøk i hønsebesetninger
Stig Østgård har drevet med årlige besetningsbesøk i hønsehus i flere år, og vi har utstyr for måling av gassnivå som er påkrevd for disse besetningsbesøkene.
Ta kontakt på stig@rorosdyreklinikk.no hvis du ønsker mer info om dette.
Den eldre katten
Den eldre katten
En katt regnes som senior fra den er 8 år. Det er ofte fra denne alderen tegn på at katten begynner å bli eldre kommer snikende.
Det er som alltid ellers i kattens liv lurt å ta regelmessige turer til veterinæren for helsesjekk, men spesielt når katten begynner å bli godt voksen. Jo tidligere plager og helseplager oppdages, jo bedre!
Vaksinering er viktig, spesielt fordi immunforsvaret svekkes når katten blir eldre.
Eldre katter har i tillegg lettere for å bli overvektig og passiv, så oppmuntre katten til lek og aktivisering!
Tegn til aldring
- Dårligere hørsel/syn.
- Matlysten svekkes/ økt drikkelyst.
- Fedme/undervektig.
- Adferdsendring.
- Går på do utenfor kattekassen.
- Stivhet i kroppen.
- Jo eldre en katt blir jo flere problemer er det som kan dukke opp underveis.
Noen katter kan få forhøyet drikkelyst, og en grunn til dette kan være nyreproblemer. Dette kan man sjekke ved å dra til veterinæren for å få tatt en urinprøve og blodprøve. Her kan man sjekke verdiene på nyrene for å se om alt er som det skal være.
Tennene blir (som med oss) slitt med alderen. Tannstein og ødelagte tenner kan være med på å skape smerter og infeksjoner. Tegn på at det er noe galt kan være at katten kun vil tygge på ene siden eller at matlysten avtar. Har man en samarbeidsvillig katt kan man godt gjøre det til en rutine å sjekke tennene hjemme. Hos veterinæren vil man gi katten beroligende for å gjøre en grundig undersøkelse av munn og tenner. Hvis det er behov vil tannstein fjernes og eventuelt vonde tenner opereres vekk kirurgisk.
Riktig foring
Riktig fôring spiller også en vesentlig rolle ved aldring. Aktivitetsnivået avtar, og katten trenger ikke lengre et fôr med så mye fett og energi i for at den ikke skal legge på seg så lett.
Som nevnt ovenfor så får også de indre organene, som for eksempel nyrer, en større belastning når katten blir eldre, og et seniorfôr er sammensatt slik at det skal hjelpe til med å opprettholde funksjonene og minske belastningen for de utsatte organene. God smakelighet er også viktig. Om matlysten blir dårligere kan du prøve å blande i litt velsmakende våtfôr sammen med tørrfôret.
Det er selvfølgelig forskjeller fra katt til katt hvilke problemer eller behov de har. Sammen med oss på dyreklinikken kan man som katteeier finne ut hvilket fôr som passer din katt best.
Hva kan du som eier gjøre for å lette aldringen til katten din?
- Gå regelsmessig til dyrlegen med katten din. Om du går til dyrlegen en gang i året, vil det tilsvare at du selv skulle gå til legen hvert fjerde til syvende år.
- Riktig fôr tilpasset din katt.
- Stressfritt miljø.
- Følge rutiner.
- Hjelpe til med rengjøring og pelsstell om katten ikke lengre klarer dette selv.
Lurer du på hva som kan være greit å tenke over før du kommer med katten din, har du noen punkter her:
- Hva fôrer du med? Vått/ tørt.
- Hvordan er matlysten?
- Har det vært endringer i vanninntak?
- Har det vært endringer i tissemønster? (feks skvetter mer, må oftere på kassa, lekker urin når den sover).
- Endringer i avføring?
Aktivitetsnivå
- Er katten stiv? Får den tover i pelsen på ryggen?
- Har katten problemer med å hoppe opp på steder den har hoppet tidligere?
- Har adferden til katten endret seg? Både i forhold til mennesker og dyr.
- Pels og hud– pelskvalitet, røyting, kløe, utvekster, sår.
- Ører – Ørevoks, kløe.
- Vekt – endringer.
- Øyne – renner det fra øynene, rødhet, «tåkete».
Seniorhunden
Seniorhunden
En hund regnes som eldre når den er 7 år for små/mellomstore raser og 5 år for store til gigant raser. Dette er selvfølgelig individuelt fra hund til hund.
Når hunden blir gammel forandres hundens behov blant annet når det gjelder fòring og mosjon. Jevn trening er oftest å foretrekke fremfor unghundens ekstreme utfoldelser og et hundefòr tilpasset eldre hunder vil kunne hjelpe til at hunden holder seg bedre inn i alderdommen.
Om den eldre hunden
Hvordan hunden påvirkes av alderen bestemmes blant annet av rase/størrelse, fôring og miljø.
Rase/størrelse
Små hunder har ofte en lengre levealder enn store hunder, blant annet fordi skjelett og organer får en større belastning hos større hunder.
Miljø
At hunden har blitt aktivisert og trent mentalt i løpet av oppveksten er viktig. Det er det også viktig at man fortsetter med selv når hunden blir eldre. En gammel hund blir lett passiv om den ikke blir aktivisert mentalt sett, og det fysiske og mentale forfallet skjer raskere og blir ofte mer alvorlig dersom hunden ikke får holdt de små grå vedlike.
Når hunden blir eldre blir syn, hørsel og fysikken svekket samt at det fysiske aktivitetsnivået ikke nødvendigvis blir det samme som før. Dette er ikke noe man kan gjøre noe med, men ved å gå til dyrlegen for helsesjekk en gang i året vil eventuelle problemer slik som nyre, lever og hjerteproblemer oppdages tidlig og eventuelt forsinkes.
Synes du det høres unødvendig ut med årlige veterinærbesøk, tenk på at om du går til veterinæren med kjæledyret én gang i året, vil dette tilsvare at du selv skulle gå til legen hvert fjerde til syvende år.
Fôring
Også riktig fôring er med på å forbedre livskvaliteten til hunden.
Når hunden blir eldre vil den ikke ha det samme fysiske aktivitetsnivået som før og stoffskiftet blir nedsatt, de har lettere for å legge på seg, og trenger derfor et fôr som har forhøyet fiberinnhold som sørger for god metthetsfølelse men som samtidig gir et lavere energiinnhold.
Det er også viktig at fôret har et mindre innhold av fosfor, natrium og proteiner for mindre belastning på nyrer og lever, og foret bør ha en god smakelighet da appetitten kan bli dårligere. Om hunden bestandig har hatt varierende matlyst, eller er kresen av seg, kan du prøve å blande inn litt velsmakende våtfôr som også finnes for eldre hunder.
Fôr for eldre hunder bør også være lettfordøyelig da fordøyelsen endres med alderen. Forskjellige hunder kan få forskjellige problemer eller utfordringer når de blir eldre. La oss derfor gjerne hjelpe deg finne ut hvilket fôr som passer din hund best.
Sykdom tilknyttet tenner og tannkjøtt kan oppstå hos hunder i alle aldre, men eldre hunder og en munn som har levd et lengre liv er mer utsatt.
En grunnleggende sjekk av tenner gjøres av veterinær ved helsekontroll ved for eksempel vaksine, mens man for en grundigere sjekk av munn og tenner må gi hunden litt beroligende medisin slik at man får undersøkt skikkelig.
De fleste hunder får tannstein, spesielt dersom man ikke pusser hundens tenner selv jevnlig. Det er derfor svært viktig å få fjernet tannstein hos hunden hos veterinær før det utvikler seg til tannkjøttbetennelse. I verste fall kan bakterier følge blodbanen til de indre organene som hjerte og lunger. Skadede tenner kan også skape smerter og problemer og må trekkes.
Tegn på smerter i munnen kan være at hunden mister matlysten, har problemer med å tygge eller mye sikling og smatting, mens mange hunder dessverre er alt for dårlige til å varsle fra. En sjekk hos veterinær er bestandig det beste for å utelukke problematikk!
Tegn til aldring
Følg med på hunden og se etter oppførsel og tegn på forandring:
- Aktivitetsnivået er ikke det samme som det har vært.
- Større problemer med å reise seg, kan virke stiv.
- Grovere pels, grå hår.
- Hørsel svekkes.
- Adferdsendring.
- Tenner/tannkjøtt – kan ha problemer med å tygge.
- Kuler/vorter.
- Mindre appetitt/drikker mer.
- Tåkete ”belegg” på øynene.
- Sover mer.
- Vektøkning.
Hva kan du som eier gjøre for å lette aldringen til hunden din?
- Gå regelmessig til dyrlegen med hunden.
- Kiropraktisk behandling kan være til stor hjelp.
- Riktig fôring tilpasset din hund. Fôr minst 2 ganger daglig, da mindre porsjoner er best for fordøyelsen.
- Aktivisere fysisk som før, men tilpass etter hva hunden orker.
- Mental trening. En passiv hund blir lettere utsatt for kognitivt forfall «senilitet».
- Tannpuss, eventuelt produkter som er med på å forebygge tannstein.
- Kosttilskudd for ledd.
- Hjelpe til med rengjøring og pelsstell om hunden ikke klarer dette selv.
Og ikke minst, er du usikker, ta heller kontakt en gang “for mye” enn en gang for lite!
Sjekkliste som kan være greit å tenke over før du kommer på kontroll hos oss er:
- Hva fôrer du med?
- Hvordan er matlysten?
- Har det vært endringer i vanninntak?
- Har det vært endringer i tissemønster? (feks skvetter mer, må ut oftere, må ut om natta, lekker urin når den sover).
- Endringer i avføring?
- Aktivitetsnivå.
- Er hunden stiv når den reiser seg?
- Har hunden problemer med å hoppe inn i bilen, gå i trapper el. ?
- Har adferden til hunden endret seg? Både i forhold til mennesker og dyr.
- Pels og hud– pelskvalitet, røyting, kløe, utvekster, sår.
- Ører – Ørevoks, kløe.
- Vekt – endringer.
- Øyne – renner det fra øynene, rødhet, «tåkete».
Reise med kjæledyr
Reise med kjæledyr
Vi anbefaler at alle som skal reise med kjæledyret sitt sjekker med Mattilsyn og evt. myndigheter i det landet man skal reise til for å holde seg oppdatert på de gjeldende regler, da endringer kan skje svært raskt. Du kan eventuelt ringe oss hvis du lurer på noe, så skal vi prøve å svare så godt vi kan.
Innreise fra utlandet.
Her er en kort oversikt over de nye innførselsreglene som gjelder for deg som reiser med hund fra Sverige til Norge.
Sjekkliste for dyret ditt:
– Dyret må ha ID-chip
– Pass
– Gyldig ormekurbekreftelse
Du som reiser helgeturer av og til
Det er 2 måter å få gyldig ormekurbehandling på:
Alternativ 1:
- 2 behandlinger på hver sin dato før avreise fra Norge.
- Ny behandling innen 28 dager.
- Hvis du gir ny behandling hver 28 dag kan du reise fritt.
- Husk at hunden ALLTID skal ha en behandling etter siste utenlandstur selv om du ikke skal reise mer.
Alternativ 2:
- Gi hos veterinær i det landet du reiser fra 1-5 døgn før innreise i Norge.
- Du bør gi en tablett etter innreise i Norge, men den trenger ikke attesteres i passet.
Denne informasjonen er gjengitt etter reglene fra 14/09-22.
Andre steder enn fastlands-Norge og Sverige
For å reise til andre steder enn fastlands-Norge og Sverige gjelder spesielle regler med hensyn til vaksinering mot rabies og bendelorm. Strengt tatt er det ikke å reise ut med dyret som er problemet, men å ta det inn i Norge.
Du kan lese mer om dette på Mattilsynet sine sider.
Frivillige tiltak
Mot flått
Det anbefales at hunder og katter får forebyggende behandling mot flått, lus og lopper ved kryssing av landegrensene, eller hvis man skal til områder med mye flått. For fjerning av flått på folk og dyr har vi flåttpenn til salgs i butikken.
Mot leptospirose
Ved reise til varmere strøk f. eks. Sør-Europa kan også vaksinering mot leptospirose være aktuelt. Se også årlig helsekontroll og vaksinering.
Mot reisesyke
Kvalmestillende og eventuelt beroligende tabletter finnes. Virkningen varierer mye fra dyr til dyr, og det beste for både dyr og eier vil være å forebygge eller dempe problemet med bevisst trening og tilrettelegging. Ta kontakt med oss i god tid før du skal reise hvis det er vanskelig å transportere hunden.
Huskeliste for katten
Huskeliste for katten
Vaksinasjon av katt
Det anbefales regelmessig (årlig) vaksinering av katter i Norge. I starten gjøres gjerne en «grunnvaksinering» der det gis to doser med 4 ukers mellomrom. Den første dosen gis vanligvis fra 12 ukers alder. Etter grunnvaksineringen anbefales årlig revaksinering. Denne vaksinen kalles for «kjernevaksinen» og beskytter mot tre virussykdommer (herpes-, calici- og parvovirus).
Det å vaksinere beskytter hovedsakelig på to vis – det ene er å beskytte kattepopulasjonen som helhet ved å hindre disse sykdommene i å slå seg ned og spre seg (flokkimmunitet), det andre er den beskyttelsen akkurat din katt får.
I Norge er vaksinedekningen av katt relativt dårlig, slik at dette gjør du mest for din egen katt sin del, da kattepopulasjonene som helhet er dårlig beskyttet. Det er ikke pålagt å gi katter denne vaksinen annet enn i enkelte sammenhenger slik som ved deltagelse på enkelte utstillinger, arrangementer eller ved opphold på kattehotell.
Ved vaksinering av katt inkluderes alltid en helsesjekk. Det er fordi det kun gis vaksiner til friske dyr, samt at det er god mulighet for å gi katten en regelmessig helsemessig oppfølging, ta opp spørsmål eller annet man ønsker å prate om ved kattens helse. Dersom du vet eller mistenker at katten din er syk – må du ta kontakt for en konsultasjon før en eventuell vaksinasjon.
Kort om sykdommene kjernevaksinen beskytter mot:
Parvovirus (felin panleukopeni) «kattepest»: oppstår relativt sjeldent og sporadisk i Norge. I uvaksinerte kattepopulasjoner kan denne gi sykdom og død hos over halvparten av kattene; spesielt ungkatter. Symptomer inkluderer blant annet diare, oppkast, feber, svekket immunforsvar, fosterdød, fosterskader og mye mer. Viruset kan overleve flere år i miljøet der dette blir spredd.
“Katteinfluensa” (Herpes- og calicivirus): er såpass vanlig at alle katter risikerer å møte smitte. Både herpes- og calicivirus inngår som to viktige bidragsytere til “katteinfluensa”, som er en samlebetegnelse for noen svært smittsomme luftveisinfeksjoner hos katt.
Annet enn hosting, nysing og neseflod, kan disse virusene gi blant annet feber, lungebetennelse, øyesykdom, munnsår, og mer. Herpesvirus er dessuten noe som kan bli værende i katten livet ut, der symptomer utløses av blant annet stress og annen belastning.
Det finnes også noen andre vaksiner for katt enn dette, men de anbefales kun ved spesielle omstendigheter.
Ved reise stilles det i enkelte tilfeller krav om vaksinering mot rabies, i tillegg til andre anbefalinger (eller krav) knyttet til blant annet parasittbeskyttelse. For mer informasjon om dette, anbefales det å ta kontakt med mattilsynet eller se på mattilsynets hjemmesider.
ID-merking av katt
ID-merking gjør at man har større sjanse til å finne igjen katten sin hvis den blir borte og noen finner den. Man kan da lese av chipen med en skanner.(som finnes bl. a.hos toll, politi, Mattilsynet og dyreklinikker.) Når man har chipnummeret kan man søke på dyreid.no etter hvem som eier dyret.
Ved ID-merking legges en liten elektronisk mikrochip på størrelse med et riskorn inn under huden i nakken på katten. Denne kan avleses med en chip-avleser og brukes derfor til å identifisere katten og eieren. Dette gjøres ofte samtidig med kastrasjon/sterilisering (5-6 måneders alder) i god tid før katten er gammel nok til å slippes ut (8-10 måneder gammel).
Ved utstedelse av pass, tegning av forsikring etc er det krav om ID-merking, og noen har f. Eks katteluker og foringsautomater som kan lese av chippen.
Kastrasjon av katt
Kastrasjon av både hunn- og hannkatter anbefales veldig sterkt for katter som ikke er tiltenkt avl.
En kastert hannkatt kommer sjeldnere i slagsmål og blir skadet, eller skader andre katter. Sannsynligheten for at en hannkatt kommer på avveie og ikke finner veien hjem er også større når han ikke er kastrert.
Da katter er svært fruktbare blir ukastrerte hunnkatter som streifer utendørs svært lett drektige, noe som fører til uønskede kull med kattunger. Hunnkattene sine ofte utpregede løpetidsadferd (skrikende, masete, oppmerksomhetssøken) som mange eiere oppfatter som plagsom forsvinner også etter kastrasjon.
Ideelt sett burde både hunn- og hannkatter være 5-6 måneder gamle når de kastreres. Både hunn og hannkatter kjønnsmodnes ved 6-8 måneders alder.
Det finnes «p-piller» en kan gi ukentlig til hunnkatter for å utsette løpetid, men dette anbefales ikke for annet enn midlertidig løsning frem til en eventuell kastrasjon; da dette gir uønskede bivirkninger (som jursvulster). For tiden er det produksjonsstans av p-piller for katt, noe som kan gjøre det vanskelig å gå på dette fast.
Nyttig informasjon
Nyttig informasjon
Her vil vi samle artikler som vi enten har skrevet selv eller av noen vi kjenner og stoler på. Så her vil du finne både nyttig og interessant lesestoff når du og kjæledyret ditt skal besøke oss.
Katt på biltur
Blir katten din engstelig på biltur? Her er noen tips fra oss.
Hund på skitur
Ute på skitur med hunden? Her kommer noen tips du kan ta med på turen.
Skaffe deg kjæledyr?
Her er noen tips å tenke på i forkant
Katten
En effektiv jeger og livsnyter
Kolikk
En hesteeiers verste mareritt?
Hunden på påskefjellet
Ute på skitur med hunden? Her kommer noen tips du kan ta med på turen.
Den eldre katten
En katt regnes som senior fra den er 8 år, og det er ofte fra denne alderen tegn på at katten begynner å bli eldre kommer snikende.
Seniorhunden
En hund regnes som eldre når den er 7 år for små/mellomstore raser og 5 år for store til gigant raser. Dette er selvfølgelig individuelt fra hund til hund.
Reise med kjæledyr
Ut på tur med kjæledyret?
Huskeliste for katten
Om vaksinering, ID-merking og kastrasjon.
En verdig avslutning
En verdig avslutning
Å bestemme seg for at kjæledyret ikke kan fortsette å leve er den vanskeligste, men også den viktigste avgjørelsen i løpet av et kjæledyrs liv. Vi legger forholdene til rette slik at avslutningen foregår på best mulig måte for eier og dyr.
Vi er forskjellige og har forskjellige ønsker for hvordan en avliving skal foregå. Man velger helt selv om man vil være med på selve avlivingen eller ikke. Her på klinikken har vi et eget, avskjermet rom der man kan få sitte i fred med dyret sitt så lenge man ønsker. Det er mange som velger å gå ut etter at dyret har fått den første sprøyta og sover slik at man slipper å være med på selve avlivingen. Dette er helt opp til hver enkelt.
Hvordan foregår det?
Dyret får først en beroligende sprøyte. Det eneste dyret merker er et stikk, som en vanlig vaksine, og at det blir søvning.
Deretter, når dyret har sovnet, settes en overdose med narkosemiddel i en blodåre slik at pusten og hjertet stopper.
Vi som jobber ved klinikken er selv dyreeiere og kjenner til sorgen ved et siste farvel, og vi har full forståelse for at man sørger forskjellig og har forskjellige ønsker.
Hva skjer etterpå?
Alle sørger forskjellig, og har derfor forskjellige ønsker for hva som skal skje etterpå.
Noen velger å ta med dyret hjem og begrave det hjemme. For de som ikke ønsker dette har vi et godt samarbeid med Midt-Norsk Smådyrkrematorium. Da kan man velge mellom separat- eller felleskremering.
Ved felleskremering blir asken gravd ned i en skog på Ler. Velger man separat kremering får man asken til dyret sitt tilbake. Det finnes mange fine urner å velge mellom.
Vi tilbyr også de som ønsker det et poteavtrykk i maling på et tykt ark. Mange synes dette er et fint minne.
Har du spesielle ønsker gjør vi det vi kan for å oppfylle dette – snakk med oss på forhånd, så finner vi sammen den beste løsningen for nettopp deg.
Kirurgi
Kirurgi
Rutinemessige kirurgiske inngrep kan være kastrering og keisersnitt, eller om man må operere ut en betent livmor eller en svulst. I tillegg til dyktige kirurger har vi rutinerte og godt utdannede dyrepleiere som overvåker og passer på dyret før, under og etter operasjonen.
Dyret undersøkes grundig før operasjonen, og vi har førsteklasses utstyr for overvåkning når dyret er i narkose. Deretter overvåkes dyrene til de våkner og de er i de aller fleste tilfeller i stand til å gå sjøl når de forlater klinikken etter en operasjon.
Hvilken kirurgi utfører vi ved Røros Dyreklinikk?
Vi utfører flere typer kirurgi her på klinikken. Alt fra rutinemessig kastrering av begge kjønn hos katt, keisersnitt på hund og katt til blant annet pyometra-operasjon på hund og katt, utforsking av bukhule, fjerning av fremmedlegeme tarm og fjerning av overfladiske tumorer. Dersom medisinske eller særlige hensyn krever det kan vi også ,etter grundig årsaksvurdering, utføre kastrering på hannhund og tispe. Hos gnagere utfører vi lette kirurgiske inngrep, med kort sederingstid.
Vi har topp moderne utstyr for gassanestesi og overvåkning av dyr under sedering eller narkose for å ivareta best mulig sikkerhet og behandling for kjæledyret.
Operasjon
Hva bør du tenke på dersom kjæledyret ditt skal inn til kirurgi hos oss:
Dersom kjæledyret ditt skal inn til operasjon hos oss, vil vi på forhånd avtale et leveringstidspunkt og vi vil etter beste evne gi deg et prisoverslag på behandlingen.
Når dyret skal leveres hos oss, bør det på forhånd ha hatt gode muligheter til å få gått på do, enten gjennom lufting for hund eller tilgang på toalett hos katt. Vann kan dyret ha tilgang til helt opp mot levering, men mat bør det gjerne ikke ha fått morgenen før levering. Unntaket er hos gnagere, der disse bør ha konstant tilgang til mat ved at høy er tilgjengelig i buret.
Ved levering bekrefter vi kontaktinformasjon og vi avtaler hentetidspunkt. Ved avhenting av kjæledyret ditt vil du få med deg både muntlig og skriftlig informasjon om hva vi anbefaler av oppfølging og spesielle hensyn, samt eventuelle smertestillende medisiner og resepter.
Dersom det skulle oppstå spørsmål eller ting man som dyreeier føler seg usikker på, vil vi veldig gjerne at du tar kontakt med oss. Ingen spørsmål for små og ingen for store!