Tannbehandling

Tannbehandling

Det er mye god helse i en sunn munn!
En hund eller katt med tannverk vil naturlig nok ha vanskelig for å formidle problemet til eieren. Tannverk utvikler seg ofte langsomt og tegnene kan være vanskelig å legge merke til i begynnelsen. Noen hunder får vanskelig for å konsentrere seg, mindre ivrig på å leke eller jakte, tygger bare på ene siden eller liker ikke at man tar på hodet eller i munnen på den. Derfor er det viktig å undersøke tennene jevnlig for å unngå at problemer i munnen blir for store og gir dyret unødvendige plager før de blir behandlet.

Tannstein

Tannstein er meget vanlig og gjør at tannkjøttet med tiden trekker seg opp over tannhalsene slik at de blir sårbare for skade.

Har dyret ditt mye tannstein fjerner vi den med en ultralydscaler slik som humantannlegen bruker. Dette er ikke vondt, men noen dyr reagerer på lyden. For å få gjort en grundig undersøkelse og behandling må hunden eller katten soves ned. Hvis det ser ut som om ei tann ikke er frisk har vi mulighet til å ta tannrøntgen med det samme. Man kan også forebygge plakk og tannstein ved å pusse tennene på dyret hjemme.

Hvis det bare er litt tannstein på hjørnetanna når hunden er inne til vaksinering pirker vi den oftest bare vekk med ei skrape.

Den vanligste årsaken til tannverk hos hund er tannstein som bygger seg på tennene. Tannsteinen danner et godt miljø for bakterier som gir dårlig ånde og gjør etter hvert at tannkjøttet trekker seg oppover, man ser da lommedannelser i tannkjøttet. Da kan bakterier komme ned til roten av tannen og forårsake en tannbyll.

Tannbyll og tannfrakturer

Tannbyll er meget smertefullt for dyret, men ofte blir det ikke oppdaget før byllen har bredd seg utover slik at det blir en kul på kinnet til hunden eller katten. Behandlingen består i å trekke den tannen som er betent. Tannbyll kommer vanligvis av at bakterier kommer ned til roten av tannen og lager en betennelse der. Dette kan skje fordi tannkjøttet har trukket seg tilbake eller fordi det er en skade i tanna slik at bakterier kommer inn.

Frakturer er når tannen har blitt påført en skade som gjør at emaljen er borte og nerven er eksponert. Dette er en skade som er svært smertefull for dyret og tannen må da i de aller fleste tilfeller trekkes.

Myter om tannhelse hos kjæledyr

Mange tror kanskje at hunder og katter har mindre følsomhet i munnen fordi de i mindre eller annen grad viser tegn til smerte ved ubehag i munnhulen, men sannheten er at kjæledyrene våre har den samme nervefysiologien som oss også i tenner og munnhule og man vil derfor med stor sikkerhet si at det som hadde vært vondt på et menneske også gjør vondt på en hund eller katt.

Alle som har hatt tannverk eller opplevd smerter i munnhulen kan relatere seg til hvor ubehagelig dette kan være.

Ta derfor munnhelse hos kjæledyrene våre på alvor!


Diagnostikk

Diagnostikk

Noen ganger kan vi stille diagnoser med å se og føle. Andre ganger trenger vi hjelp av mer diagnostikk slik som blodprøve, røntgen, ultralyd eller andre hjelpemidler.

Blodprøver

Vi kjører alle de vanligste blodprøveanalysene hos oss og vil da få svaret på kort tid ved hjelp av våre flunkende nye og topp moderne blodanalysemaskiner. Det gjør at vi får tilpasset den beste behandlingen for kjæledyret ditt raskere, og at du som eier slipper å vente mer enn nødvendig på svar.

Blodprøver bruker vi ofte for å finne ut om dyret har en sykdom eller skade, eller for å forsikre oss om at dyret ikke har noe som gjør at vi må ta ekstra forholdsregler ved narkose.

Røntgen

Ved røntgenundersøkelse har vi muligheten til å undersøke benvev, ledd, brysthule og bukhule. Vi gjør ulike røntgenundersøkelser som eksempelvis HD/AD-bilder. Vi kan ta kontrastrøntgen av mage/tarm, eller ta røngten med hensyn til drektighet. Vi har topp moderne utstyr både for vanlig røntgen og tannrøntgen.

For HD/AD- røntgen har NKK krav både i forhold til ID-merking og bruk av sedering for hunden som skal røntgenundersøkes. Vi har da veterinærer som har gjennomgått utdanning for å kunne ta slike bilder. Bildene sendes da videre inn til NKK, som dersom bildet tilfredsstiller de kravene NKK har, avgir uttalelse om status for den aktuelle hunden. For mer informasjon om kravene NKK har og hvilke anbefalinger som ligger til grunn for de ulike rasene, klikk deg inn her.

Ultralyd

For å undersøke bløtvev som urinblære, livmor og eggstokker er ultralydapparat godt egnet. Det brukes ofte for drektighetskontroll på tisper. De må da være fire uker på vei.


Kiropraktik

Kiropraktikk

Kiropraktikk er en manuell behandlingsform som er aktuell ved mange ulike lidelser. Først og fremst gjelder det biomekaniske problem, som f.eks. haltheter, ryggsmerter og uspesifikke smertetilstander. Målet med behandlinga er å gjenopprette nervesystemets opprinnelige funksjon slik at muskler, ledd og knokler kan fungere optimalt.

Marit Ose er veterinær og tok i tillegg kiropraktikk-utdannelse for mer enn 10 år siden. Hun er glødende interessert i faget og både eierne og vi dyrleger blir ofte imponert over effekten av behandlingene.

Om kiropraktikk

Kiropraktikk er en delikat behandlingsform der man ved hjelp av mange ulike teknikker gjenoppretter bevegeligheten til alle ledd i kroppen og styrker muskulaturen. Spesielt ligger behandlingsfokuset på virvelsøylen, fra hode til hale, der konsentrasjonen av nerver og viktige småmuskler er størst.

Med kiropraktikk vil man lete opp avvik i nervesystemets funksjon. Dette kan være små avvik som gjør at muskulaturen ikke fungerer på riktig måte.

Hvilke tegn kan man som eier se etter?

  • Halthet og stivhet, spesielt etter hvile.
  • Behøver lang oppvarming.
  • Går skjevt.
  • Holder halen til ei side.
  • Holder hodet lavt.
  • Klarer ikke å stelle seg.
  • Vegrer seg for å hoppe.
  • Favoriserer passgang.
  • Atferdsendring.
  • Vil ikke gå trapper.
  • Nedsatt prestasjon.

Når en muskel ikke utfører jobben sin riktig vil den bli fort sliten, og andre muskler vil ta over oppgavene – hunden kompenserer. Ettersom muskler er hovedansvarlig for å stabilisere ledd, vil avvik i muskelfunksjonen kunne føre til ustabile ledd og leddsmerter. Betennelse og forkalkning kan oppstå dersom et ledd er ustabilt over tid.

Veldig mange haltheter har opprinnelse i ryggsøylen. En halthet i et bakbein kan godt ha sin opprinnelse i halsvirvelsøylen, men kanskje oftest i ryggen eller bekkenet.

Med kiropraktikk behandler man årsakene til problemene og ikke bare symptomene. Hjernen og nervene bestemmer ALT som skjer i kroppen, og med kiropraktikk kan en oppnå et velfungerende nervesystem.

Akupunktur

I tillegg til kiropraktikk kan vi også tilby akupunkturbehandlinger til de firbente. Kari Ada har bred erfaring innen feltet. Hun jobber tett sammen med Marit Ose. De behandler ofte dyr sammen med både kiropraktikk og akupunktur.

Kari Ada er på klinikken på tirsdager.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva skjer etterpå?

Dyret skal ikke trenes hardt de to første dagene etter behandling, men samtidig er det viktig at de får bevege seg. Noen dyr kan bli veldig trøtte Det er viktig at dyret kommer tilbake til oppfølgende undersøkelse slik at vi kan planlegge videre forløp og at problem som kan være maskert ved første besøk blir behandlet. Husk at det er karenstid før løp og konkurranser på 96 timer.

Det er også viktig å redusere årsakene til at problemer oppstår. Årsaker kan være at hunden trekker i båndet, løper mange timer i fjellet, ligger mye i et lite bur, trener mye lydighet på eiers venstre side osv.

Alfa og omega er variasjon i treninga! Andre svært viktige faktorer for dyrs helse er riktig fôring, riktig hvile, og en stressfri tilværelse. Dyra trekker opp skuldrene ved stress, akkurat som oss mennesker!

I Norge må en være veterinær eller humankiropraktor for å utøve kiropraktikk på dyr. Kiropraktikk erstatter på ingen måte vanlig veterinærmedisin, men er et godt og viktig komplement ved en rekke problemstillinger.


Photo by Annika Treial on Unsplash

Hest

Hest

Hestepraksis byr på mange fine opplevelser og gode samtaler. Noen spesielle utfordringer i forhold til dyrets størrelse, krefter og atferd løser vi med å vise dyret ro, tillit og trygghet.

Vi tilbyr de vanlige undersøkelsene og behandlingene innen hestepraksis. Marit Ose har i mange år drevet med tannbehandlinger på hest, men vi har nå leid bort utstyret til Marie Ramstad Nordmo ettersom vi ikke hadde kapasitet til å nå over denne delen av praksisen lenger i tillegg til kiropraktikk på hest.

Stig Østgård er også ofte ute og kjører og stiller så sant han har mulighet ved akutte og mindre akutte tilfeller.

I tillegg har vi et godt samarbeid med spesialiserte hesteklinikker som vi da kan henvise videre til eller søke råd hos.

Våre tjenester innen hestepraksis

  • Rutineundersøkelser og vaksinering.
  • Sårbehandling og andre akutte skader.
  • Blodprøver.
  • Passutstedelse.
  • Kiropraktikk.
  • Anbefalinger innen parasittbehandling.
  • Avliving, en verdig avslutning.

Ring oss på telefon 72 41 27 40 skulle du ønske å bestille veterinærbesøk til hesten din, eller dersom det skulle være spørsmål.

Du kan også nå oss på  post@rorosdyreklinikk.no for henvendelser som ikke er akutte.

Førstehjelp på hest

Mange hester vil minst én gang, hvis ikke flere ganger i livet sitt få et skikkelig sår. Derfor er det viktig at du som eier vet hva du skal gjøre hvis uhellet er ute. Et godt stallapotek er også viktig, og vi har laget et godt grunnskrin med det viktigste materiellet som vi har for salg. Her får du også med en laminert utgave av førstehjelpsrådene vi her har lagt ut.

  • Ikke få panikk! Vær så rolig som du kan når du får tak i hesten. Prøv også å ro ned hesten, slik at ikke den påfører seg selv, eller deg flere skader.
  • Hvis hesten din klarer å gå, ta den med til stallen eller et rolig område i hagen. Hvis du syns hesten din har for store smerter til å gå, la den være der den er. Gjerne gi den en bøtte med kraftfôr/høy for å distrahere den og få den til å slappe av enda mer før du begynner å undersøke den.
  • Skaff en hjelper om mulig, som kan holde hesten samtidig som du undersøker såret eller utfører førstehjelp. Sår kan ofte være smertefulle og hesten din kan være urolig – vær forsiktig slik at hesten din ikke uheldigvis skader deg når du behandler den.
  • Hvis såret fortsatt blør – påfør et jevnt og direkte press med en steril kompress som du finner i sårpakken. (Ikke bruk bomull da dette vil sette seg fast i det ferske såret.) Hvis det blør igjennom den sterile kompressen fortsett å legg på mer kompress over den første (feks Gamgee).
  • Når blødningen er under kontroll, prøv å undersøk hvilket område som er skadet, hvor dypt såret er. Det er viktig å huske at sår som kan se små og uskyldige ut kan ha påført mye skade, og store sår som ser forferdelig ut i starten, kan gro kjempegodt uten komplikasjoner. Hvis du er usikker kontakt dyrlegen din.
  • Forsiktig skylling med kaldt vann kan være fint for å få vekk den verste skiten før rensing med saltvann. Nedkjølingen kan også hjelpe til å redusere hevelse og stoppe mindre blødninger. Vær forsiktig så du ikke har på for mye trykk, dette kan gjøre ting verre!
  • Ikke gi hesten medisiner eller smør på lokal behandling som salver, spray etc uten å ha forhørt deg med din veterinær først. Vaskemidler, f.eks grønnsåpe skal IKKE brukes i sår da det forsinker sårhelingen.

Andre ganger dyrlege bør kontaktes er:

  • Hvis det ikke vil stoppe og blø, eller det pumper ut blod jevnlig!
  • Hvis såret er i nærheten av en sene eller et ledd!
  • Hvis det er en hudflapp, eller såret kan syes!
  • Hvis det ser ut til at det er mye skit og urenheter i såret!
  • Hesten er veldig halt!
  • Hvis du kan se muskler, bein eller sener!

Sårbehandling

Poenget med å behandle sår er generelt å forebygge infeksjon og promotere god sårheling slik at man kan gjenopprette vanlig funksjon i området så raskt som mulig.

Resultatet av sårheling avhenger mye av hva som er gjort med såret fra starten av. Derfor er det viktig at du som eier gjør riktig behandling eller tilkaller veterinær så tidlig som mulig.

Sår kan variere veldig i størrelse og omfang, men din veterinær vil ofte gjøre noe av det følgende for å sikre god sårheling:

  • Skylle såret med saltvann for å fjerne forurensing.
  • Debridere, dvs skjære rent såret for dødt vev eller hudfolder.
  • Sy såret hvis det er mulig.
  • Legge på lokal behandling.
  • Bandasjere.
  • Gi medisiner om nødvendig.

Hvordan skal du bandasjere såret?

Som heste-eier er det viktig at du vet hvordan du legger på bandasje riktig. Hver bandasje har 3 lag:

  • Innerste laget: Plassert rett på såret. Bør være av et materiale som ikke sitter fast i såret når det fjernes, slik at ikke vevet som har grodd blir skadd. I vår sårpakke er dette gas eller kompress. Kompress kan du velge om såret væsker mye, gas om det er mindre væsking. Animalintex våtomslag (les bruksanvisning på pakken og vær OBS på temperaturen) brukes ved eldre verkende sår for å trekke ut verken og redusere betennelsen. Hesten kan stå med dette over natta.
  • Midterste laget: Dette er paddingen som gir jevnt press over såret og hindrer trykkskader. Bruk bomull eller gamgee her.
  • Ytterste laget: Dette laget holder alt på plass og gir mest press. Her bruker du vetrap. Kjenn etter øverst og nederst på bandasjen at den ikke strammer og reduserer blodsirkulasjonen.

Noen områder på hest som er utstatt for sår er ofte vanskelig å bandasjere uten at de faller av, gjerne ledd som er i konstant bevegelse. Ikke nøl med å spørre din veterinær om hjelp.

"Daukjøtt"

Overproduksjon av granulasjonsvev (normalt sårvev), er ofte et problem ved sårheling hos hest. Dette kan sees av at det stikker utenfor sårkantene, er ujevnt og ikke ser like friskt ut som normal sårvekst. Daukjøtt vil hindre videre sårheling, og må ofte fjernes hvis det først har blitt dannet for mye. Det er derfor viktig at man hindrer produksjonen av daukjøtt fra å skje fra starten av. Dette kan gjøres ved å bruke riktig lokal behandling og legge på bandasje med riktig trykk. Noen ganger må dyrlegen skrape vekk granulasjonsvev en eller flere ganger.

Kiropraktikk hest

Dersom hesten virker stiv eller bruker lang tid på å komme i gang kan kiropraktikk et godt behandlingsalternativ. Kroppen kan bære preg av tidligere bruk og «boforhold», og det kan være spenninger i hesten som den trenger hjelp til å bli kvitt. Små og store skader vil også kunne prege hesten bevegelsesmønster i lang tid.

Kiropraktikk er en delikat behandlingsform der man ved hjelp av mange ulike teknikker gjenoppretter bevegeligheten til alle ledd i kroppen og styrker muskulaturen. Spesielt ligger behandlingsfokuset på virvelsøylen, fra hode til hale, der konsentrasjonen av nerver og viktige småmuskler er størst. Med kiropraktikk vil man lete opp avvik i nervesystemets funksjon. Dette kan være små avvik som gjør at muskulaturen ikke fungerer på riktig måte. Når en muskel ikke utfører jobben sin riktig vil den bli fort sliten, og andre muskler vil ta over oppgavene – hesten kompenserer. Ettersom muskler er hovedansvarlig for å stabilisere ledd, vil avvik i muskelfunksjonen kunne føre til ustabile ledd og leddsmerter. Betennelse og forkalkning kan oppstå dersom et ledd er ustabilt over tid.

Sammen med den kiropraktiske undersøkelsen vil man kartlegge hele helsesituasjonen og se om noen faktorer i hestens dagligliv bør endres. Det kan bli tatt opp temaer angående, hov, tenner og fôring. I noen tilfeller kan det også være en skjevhet hos rytteren som fører til problemer under ridning.

Behandlingen krever et flatt og stabilt underlag og en viss takhøyde. Vi tar imot hester til behandling på Røros eller reiser hjem til stallen. Undersøkelsen starter med en mønstring i skritt og trav for å kartlegge bevegelsesmønsteret. Så blir hesten gått gjennom og behandlet. Mange hester viser en stor forbedring etter ei behandling. Noen ganger kan det behøves 2-3 behandlinger, og i sjeldnere tilfeller bør hesten få behandling regelmessig. Vi legger stor vekt på en god dialog gjennom behandlingsforløpet og vil følge opp hestens progresjon. Noen velger å få en årlig gjennomgang av hesten, for eksempel før kanefartsesongen.

I Norge må en være veterinær eller humankiropraktor for å utøve kiropraktikk på dyr. Kiropraktikk erstatter på ingen måte vanlig veterinærmedisin, men er et godt og viktig komplement ved en rekke problemstillinger.

Kontakt oss gjerne dersom du lurer på om hesten din kunne hatt nytte av kiropraktisk behandling!

Behov for kiropraktisk behandling?

  • Stiv ved bruk og krever lang oppvarming.
  • Halthet som kommer og går.
  • Sliten etter bruk.
  • Problemer ved skoing.
  • Urolig på henger.
  • Stresser ved bruk.
  • Vegrer seg for å hoppe.
  • Skjev hovslitasje.

I Norge må en være veterinær eller humankiropraktor for å utøve kiropraktikk på dyr. Kiropraktikk erstatter på ingen måte vanlig veterinærmedisin, men er et godt og viktig komplement ved en rekke problemstillinger.

Kontakt oss gjerne dersom du lurer på om hesten din kunne hatt nytte av kiropraktisk behandling!

Tannbehandling hest

Det er viktig for hesten med tannbehandling etter prinsippene om å gi hesten en god tyggefunksjon. Hesten bruker store deler av døgnet på å tygge og for at hesten skal være lærevillig og yte ved bruk er det viktig at tenner og kjeve er i orden.

Med godt lys og speil blir hver tann undersøkt grundig, og man ser på tannsettets funksjon. Slimhinner blir undersøkt, og ulvetenner trekkes. Mange ulike diagnoser kan stilles i en hestemunn, for eksempel fôrinnpakninger, frakturer, fissurer, karies, overbitt, underbitt osv. Hvordan bittet påvirker hestens munnhelse blir også vurdert.

Dersom tøylekontakten ikke fungerer optimalt eller hesten er urolig med munn og hode vil det ofte hjelpe å bytte til et tilpasset bitt. Det enkle er som regel det beste. Vi tilpasser bittet etter hestens anatomi og hindrer dermed slitasje på tenner og slimhinner.

Anbefalingen er å få undersøkt hestens munn årlig. Dette fordi mye kan skje i løpet av et år. Noen tilstander og sykdommer i munnen krever tettere oppfølging en periode.

Gode tenner bidrar til:

  • Et langt og godt hesteliv.
  • Fritak fra ubehag under tygging og kjøring/ridning.
  • Mykere kropp.
  • Forebygge infeksjoner i munnen.
  • Godt fôropptak.
  • Forebygge kolikk.
  • Forebygge magesår.
  • Hindre skader fra feiltilpassede bitt.


ku seter

Produksjonsdyr (stordyr)

Produksjonsdyr (stordyr)

Gårdsdrift med produksjonsdyr er en viktig næring i distriktet vårt og vi ønsker å bidra til et landbruk med friske dyr som trives i et trivelig miljø. Tradisjonelt har dyrlegen vært en person man ringer etter når dyr blir syke, og vi vil fortsatt hjelpe med dette, men aller best trives vi når vi i samarbeid med bonden får være med på å bidra til forandringer som gjør at dyra holder seg friskere og produserer bedre. Dette er til syvende og sist det beste både for dyra, bonden og dyrlegen.

Ambulatorisk praksis

Vi har stordelen av vår praksis på produksjonsdyr i Os kommune, men har også noen oppdrag på Røros og Tolga.
Vi sørger for at alle skal få hjelp ved akutt sjukdom på hverdager mellom 0800 og 1600.
For at arbeidsdagen vår og praksisbesøkene skal foregå hensiktsmessig, både for oss og for bonden, er vi avhengig av at besøk blir ringt inn i telefontiden mellom 0800 og 0930. Stordyrtelefonen treffer du på telefonnummer 451 76 767.

Oppdrag som ikke haster, for eksempel avhorninger prøver vi å ta når vi har flere oppdrag i samme området. Ring gjerne inn slike oppdrag ei uke før det må være gjort så går det mindre tid bort i unødvendig kjøring og vi sparer miljøet for mye utslipp.

Vår kompetanse innen stordyrpraksis

Skal man gjøre det bra innen produksjonsdyr er det jevnlig forebygging av sykdom som er nøkkelen til suksess. Derfor har flere gårdbrukere stor nytte av våre månedlige besøk. Besøkene er oftest bygd opp med forefallende arbeid som avhorninger og drektighetsundersøkelser og så ser vi på eventuell andre helseutfordringer i fjøset og prøver å finne løsninger på disse. Slik får man en god kontinuitet i det forebyggende helsearbeidet og det er godt å føle at man er ajour hver måned. Ta gjerne kontakt med Stig for mer informasjon!

Stig Schjerven Østgård har ca. 20 års erfaring som dyrlege i stordyrpraksis og har i tillegg erfaring fra mjølk og kjøttproduksjon på egen gård. Han har deltatt og deltar jevnlig på kurs innen tematikk som klauvsjukdommer og klauvhelse, kalvesjukdommer, Forebyggende helsearbeid på storfe og rådgiving i moderne storfebesetninger, for å holde seg best mulig oppdatert, og holder også rådgivningstimer og foredrag.

Dyrevelferdsprogram for storfe

Stig S. Østgård har vært med på kurs innen dyrevelferdsprogrammet for storfe. Dette er et program som skal sikre at alle storfehold har besøk av en veterinær minst hver 16. måned. På alle gårdsbruk er det noen ting som er ekstra bra, noe som er mer på det jevne, og noen ganger er det noe som må forbedres for å være i henhold til kravene.

Det legges opp til en trivelig fjøsrunde der bonde og veterinær utveksler erfaringer om hva som er viktig for at dyrene har det best mulig.

Innrullering i programmet skjer fortløpende basert på siste siffer i dyreholdsID (Det nummeret som står øverst på øremerket.)

Det du som bonde trenger å gjøre er å logge deg inn på Animalia ved å trykke på denne lenken, og så velge hvilke veterinær du ønsker å ha avtale med, f. eks. Stig Østgård hvis du ønsker å ha slik avtale med oss.

Månedlige helsebesøk i melkebesetninger

Flere av våre kunder foretrekker å strukturere det forefallende helsearbeidet til faste besøk ca en gang per måned. Her gjør vi f. eks avhorning, drektighetsundersøkelser, ser på dyr som ikke viser brunst, og kanskje andre dyr som skulle hatt tilsyn. Man kan også diskutere andre spørsmål med det samme man er der. Disse besøkene honoreres etter tidsbruk, så har man godt tilrettelagt med flere pasienter så kan man ende opp med å spare penger ettersom man da får gjort ganske mye på en time.

Den store gevinsten er nok allikevel at man forebygger sjukdom som f. eks mastitt og får bedre sjanse til å få kalv i kyrne til rett tid!

Ta kontakt på stig@rorosdyreklinikk.no hvis du ønsker mer info om dette eller kunne tenke deg å prøve et slikt besøk.

Årlige besøk i hønsebesetninger

Stig Østgård har drevet med årlige besetningsbesøk i hønsehus i flere år, og vi har utstyr for måling av gassnivå som er påkrevet for disse besetningsbesøkene.

Ta kontakt på stig@rorosdyreklinikk.no hvis du ønsker mer info om dette.


En verdig avslutning

En verdig avslutning

Å bestemme seg for at kjæledyret ikke kan fortsette å leve er den vanskeligste, men også den viktigste avgjørelsen i løpet av et kjæledyrs liv. Vi legger forholdene til rette slik at avslutningen foregår på best mulig måte for eier og dyr.

Vi er forskjellige og har forskjellige ønsker for hvordan en avliving skal foregå. Man velger helt selv om man vil være med på selve avlivingen eller ikke. Her på klinikken har vi ett eget, avskjermet rom der man kan få sitte i fred med dyret sitt så lenge man ønsker. Det er mange som velger å gå ut etter at dyret har fått den første sprøyta og sover slik at man slipper å være med på selve avlivingen. Dette er helt opp til hver enkelt.

Hvordan foregår det?

Dyret får først en beroligende sprøyte. Det eneste dyret merker er et stikk, som en vanlig vaksine, og at det blir søvning.

Deretter, når dyret har sovnet, settes en overdose med narkosemiddel i en blodåre slik at pusten og hjertet stopper.

Alle vi som jobber ved klinikken er selv dyreeiere og kjenner veldig godt til sorgen ved et siste farvel og vi har full forståelse for at man sørger forskjellig og har forskjellige ønsker.

Hva skjer etterpå?

Alle sørger forskjellig, og har derfor forksjellige ønsker for hva som skal skje etterpå.

Noen velger å ta med dyret hjem og begrave det hjemme. For de som ikke ønsker dette har vi et godt samarbeid med Midt-Norsk Smådyrkrematorium. Da kan man velge mellom separat- eller felleskremering.

Ved felleskremering blir asken gravd ned i en skog på Ler. Velger man separat kremering får man asken til dyret sitt tilbake. Det finnes mange fine urner å velge mellom.

Vi tilbyr også de som ønsker det, et poteavtrykk i maling på et tykt ark. Mange synes dette er ett fint minne.


Kirurgi

Kirurgi

Rutinemessige kirurgiske inngrep kan være kastrering og keisersnitt, eller om man må operere ut en betent livmor eller en svulst. I tillegg til dyktige kirurger har vi rutinerte og godt utdannede dyrepleiere som overvåker og passer på dyret før, under og etter operasjonen.

Dyret undersøkes grundig før operasjonen, og vi har førsteklasses utstyr for overvåkning når dyret er i narkose. Deretter overvåkes dyrene til de våkner og de er i de aller fleste tilfeller i stand til å gå sjøl når de forlater klinikken etter en operasjon.

Hvilken kirurgi utfører vi ved Røros Dyreklinikk?

Vi utfører flere typer kirurgi her på klinikken. Alt fra rutinemessig kastrering av begge kjønn hos katt, keisersnitt på hund og katt til blant annet pyometra-operasjon på hund og katt, utforsking av bukhule, fjerning av fremmedlegeme tarm og fjerning av overfladiske tumorer. Dersom medisinske eller særlige hensyn krever det kan vi også ,etter grundig årsaksvurdering, utføre kastrering på hannhund og tispe. Hos gnagere utfører vi lette kirurgiske inngrep, med kort sederingstid.

Vi har topp moderne utstyr for gassanestesi og overvåkning av dyr under sedering eller narkose for å ivareta best mulig sikkerhet og behandling for kjæledyret.

Operasjon

Hva bør du tenke på dersom kjæledyret ditt skal inn til kirurgi hos oss:
Dersom kjæledyret ditt skal inn til operasjon hos oss, vil vi på forhånd avtale et leveringstidspunkt og vi vil etter beste evne gi deg et prisoverslag på behandlingen.

Når dyret skal leveres hos oss, bør det på forhånd ha hatt gode muligheter til å få gått på do, enten gjennom lufting for hund eller tilgang på toalett hos katt. Vann kan dyret ha tilgang til helt opp mot levering, men mat bør det gjerne ikke ha fått morgenen før levering. Unntaket er hos gnagere, der disse bør ha konstant tilgang til mat ved at høy er tilgjengelig i buret.

Ved levering bekrefter vi kontaktinformasjon og vi avtaler hentetidspunkt. Ved avhenting av kjæledyret ditt vil du få med deg både muntlig og skriftlig informasjon om hva vi anbefaler av oppfølging og spesielle hensyn, samt eventuelle smertestillende medisiner og resepter.

Dersom det skulle oppstå spørsmål eller ting man som dyreeier føler seg usikker på, vil vi veldig gjerne at du tar kontakt med oss. Ingen spørsmål for små og ingen for store!