Også riktig fôring er med på å forbedre livskvaliteten til hunden.

Når hunden blir eldre vil den ikke ha det samme fysiske aktivitetsnivået som før og stoffskiftet blir nedsatt, de har lettere for å legge på seg, og trenger derfor et fôr som har forhøyet fiberinnhold som sørger for god metthetsfølelse men som samtidig gir et lavere energiinnhold.

Det er også viktig at fôret har et mindre innhold av fosfor, natrium og proteiner for mindre belastning på nyrer og lever, og foret bør ha en god smakelighet da appetitten kan bli dårligere. Om hunden bestandig har hatt varierende matlyst, eller er kresen av seg, kan du prøve å blande inn litt velsmakende våtfôr som også finnes for eldre hunder.

Fôr for eldre hunder bør også være lettfordøyelig da fordøyelsen endres med alderen. Forskjellige hunder kan få forskjellige problemer eller utfordringer når de blir eldre. La oss derfor gjerne hjelpe deg finne ut hvilket fôr som passer din hund best.

Sykdom tilknyttet tenner og tannkjøtt kan oppstå hos hunder i alle aldre, men eldre hunder og en munn som har levd et lengre liv er mer utsatt.

En grunnleggende sjekk av tenner gjøres av veterinær ved helsekontroll ved for eksempel vaksine, mens man for en grundigere sjekk av munn og tenner må gi hunden litt beroligende medisin slik at man får undersøkt skikkelig.

De fleste hunder får tannstein, spesielt dersom man ikke pusser hundens tenner selv jevnlig. Det er derfor svært viktig å få fjernet tannstein hos hunden hos veterinær før det utvikler seg til tannkjøttbetennelse. I verste fall kan bakterier følge blodbanen til de indre organene som hjerte og lunger. Skadede tenner kan også skape smerter og problemer og må trekkes.

Tegn på smerter i munnen kan være at hunden mister matlysten, har problemer med å tygge eller mye sikling og smatting, mens mange hunder dessverre er alt for dårlige til å varsle fra. En sjekk hos veterinær er bestandig det beste for å utelukke problematikk!

• Hva fôrer du med?
• Hvordan er matlysten?
• Har det vært endringer i vanninntak?
• Har det vært endringer i tissemønster? (feks skvetter mer, må ut oftere, må ut om natta, lekker urin når den sover).
• Endringer i avføring?
• Aktivitetsnivå.
• Er hunden stiv når den reiser seg?
• Har hunden problemer med å hoppe inn i bilen, gå i trapper el. ?
• Har adferden til hunden endret seg? Både i forhold til mennesker og dyr.
• Pels og hud– pelskvalitet, røyting, kløe, utvekster, sår.
• Ører – Ørevoks, kløe.
• Vekt – endringer.
• Øyne – renner det fra øynene, rødhet, «tåkete».

Parvovirus (felin panleukopeni) «kattepest»: oppstår relativt sjeldent og sporadisk i Norge. I uvaksinerte kattepopulasjoner kan denne gi sykdom og død hos over halvparten av kattene; spesielt ungkatter. Symptomer inkluderer blant annet diare, oppkast, feber, svekket immunforsvar, fosterdød, fosterskader, og mye mer. Viruset kan overleve flere år i miljøet der dette blir spredd.

“Katteinfluensa” (Herpes- og calicivirus): er såpass vanlig at alle katter risikerer å møte smitte. Både herpes- og calicivirus inngår som to viktige bidragsytere til “katteinfluensa”, som er en samlebetegnelse for noen svært smittsomme luftveisinfeksjoner hos katt.

Annet enn hosting, nysing og neseflod, kan disse virusene gi blant annet feber, lungebetennelse, øyesykdom, munnsår, og mer. Herpesvirus er dessuten noe som kan bli værende i katten livet ut, der symptomer utløses av blant annet stress og annen belastning.

Ved reise stilles det i enkelte tilfeller krav om vaksinering mot rabies, i tillegg til andre anbefalinger (eller krav) knyttet til blant annet parasittbeskyttelse. For mer informasjon om dette, anbefales det å ta kontakt med mattilsynet eller se på mattilsynets hjemmesider.

Kastrasjon av både hunn- og hannkatter anbefales veldig sterkt for katter som ikke er tiltenkt avl.

En kastrert hannkatt kommer sjeldnere i slagsmål og blir skadet, eller skader andre katter. Sannsynligheten for at en hannkatt kommer på avveie og ikke finner veien hjem er også større når han ikke er kastrert.

Katter er svært fruktbare, og ukastrerte hunnkatter som streifer utendørs blir svært lett drektige. Dette fører til uønskede kull med kattunger, som igjen kan føre til flere hjemløse katter og større sykdomspress. Hunnkattenes løpetid er ofte svært utpreget med mye skriking, masing, og oppmerksomhetsøken som mange eiere oppfatter som plagsom. Dette forsvinner også etter kastrering/sterilisering.

Ideelt sett burde både hunn- og hannkatter være 5-6 måneder gamle når de kastreres. Både hunn og hannkatter kjønnsmodnes ved 6-8 måneders alder.

Det finnes «p-piller» en kan gi ukentlig til hunnkatter for å utsette løpetid, men dette anbefales ikke for annet enn midlertidig løsning frem til en eventuell kastrasjon; da dette gir uønskede bivirkninger (som jursvulster).