Tannbehandling
Tannbehandling
Det er mye god helse i en sunn munn!
En hund eller katt med tannverk vil naturlig nok ha vanskelig for å formidle problemet til eieren. Tannverk utvikler seg ofte langsomt og tegnene kan være vanskelig å legge merke til i begynnelsen. Noen hunder får vanskelig for å konsentrere seg, blir mindre ivrig på å leke eller jakte, tygger bare på ene siden eller liker ikke at man tar på hodet eller i munnen på den. Derfor er det viktig å undersøke tennene jevnlig for å unngå at problemer i munnen blir for store og gir dyret unødvendige plager før de blir behandlet.
Tannstein
Tannstein er meget vanlig, og gjør at tannkjøttet med tiden trekker seg opp over tannhalsene slik at de blir sårbare for skade.
Har dyret ditt mye tannstein fjerner vi den med en ultralydscaler slik en humantannlege bruker. Dette er ikke vondt, men noen dyr reagerer på lyden. For å få gjort en grundig undersøkelse og behandling må hunden eller katten soves ned. Hvis det ser ut som om ei tann ikke er frisk har vi mulighet til å ta tannrøntgen med det samme. Man kan forebygge plakk og tannstein ved å pusse tennene på dyret hjemme.
Den vanligste årsaken til tannverk hos hund er tannstein som bygger seg på tennene. Tannsteinen danner et godt miljø for bakterier som gir dårlig ånde og gjør etter hvert at tannkjøttet trekker seg oppover. Man ser da lommedannelser i tannkjøttet, og bakterier kan komme ned til roten av tannen og forårsake en tannbyll.
Tannbyll og tannfrakturer
Tannbyll er meget smertefullt for dyret, men ofte blir det ikke oppdaget før byllen har bredd seg utover slik at det blir en kul på kinnet til hunden eller katten. Behandlingen består i å trekke den tannen som er betent. Tannbyll kommer vanligvis av at bakterier kommer ned til roten av tannen og lager en betennelse der. Dette kan skje fordi tannkjøttet har trukket seg tilbake eller fordi det er en skade i tanna slik at bakterier kommer inn.
Frakturer er når tannen har blitt påført en skade som gjør at emaljen er borte og nerven er eksponert. Dette er en skade som er svært smertefull for dyret og tannen må da i de aller fleste tilfeller trekkes.
Myter om tannhelse hos kjæledyr
Mange tror kanskje at hunder og katter har mindre følsomhet i munnen fordi de i mindre eller annen grad viser tegn til smerte ved ubehag i munnhulen, men sannheten er at kjæledyrene våre har den samme nervefysiologien som oss også i tenner og munnhule og man vil derfor med stor sikkerhet si at det som hadde vært vondt på et menneske også gjør vondt på en hund eller katt.
Alle som har hatt tannverk eller opplevd smerter i munnhulen kan relatere seg til hvor ubehagelig dette kan være.
Ta derfor munnhelse hos kjæledyrene våre på alvor!
Diagnostikk
Diagnostikk
Noen ganger kan vi stille diagnoser med å se og føle. Andre ganger trenger vi hjelp av mer diagnostikk slik som blodprøve, røntgen, ultralyd eller andre hjelpemidler.
Blodprøver
Vi kjører alle de vanligste blodprøveanalysene hos oss og vil da få svaret på kort tid ved hjelp av våre blodanalysemaskiner. Det gjør at vi får tilpasset den beste behandlingen for kjæledyret ditt raskere, og at du som eier slipper å vente mer enn nødvendig på svar.
Blodprøver bruker vi ofte for å finne ut om dyret har en sykdom eller skade, eller for å forsikre oss om at dyret ikke har noe som gjør at vi må ta ekstra forholdsregler ved narkose.
Røntgen
Ved røntgenundersøkelse har vi muligheten til å undersøke benvev, ledd, brysthule og bukhule. Vi gjør ulike røntgenundersøkelser som eksempelvis HD/AD-bilder. Vi kan ta kontrastrøntgen av mage/tarm, eller ta røngten med hensyn til drektighet. Vi har topp moderne utstyr både for vanlig røntgen og tannrøntgen.
For HD/AD- røntgen har NKK krav både i forhold til ID-merking og bruk av sedering for hunden som skal røntgenundersøkes. Vi har veterinærer som har gjennomgått utdanning for å kunne ta slike bilder, og bildene sendes videre inn til NKK som avgir uttalelse om status for den aktuelle hunden. For mer informasjon om kravene NKK har og hvilke anbefalinger som ligger til grunn for de ulike rasene, klikk deg inn her.
Ultralyd
For å undersøke bløtvev som urinblære, livmor og eggstokker er ultralydapparat godt egnet. Det brukes ofte for drektighetskontroll på tisper. De må da være fire uker på vei.
Kiropraktikk
Kiropraktikk
Kiropraktikk er en manuell behandlingsform som er aktuell ved mange ulike lidelser. Først og fremst gjelder det biomekaniske problem, som f.eks. haltheter, ryggsmerter og uspesifikke smertetilstander. Målet med behandlinga er å gjenopprette nervesystemets opprinnelige funksjon slik at muskler, ledd og knokler kan fungere optimalt.
Marit Ose er veterinær og tok i tillegg kiropraktikk-utdannelse for mer enn 10 år siden. Hun er glødende interessert i faget og både eierne og vi dyrleger blir ofte imponert over effekten av behandlingene.
Om kiropraktikk
Kiropraktikk er en delikat behandlingsform der man ved hjelp av mange ulike teknikker gjenoppretter bevegeligheten til alle ledd i kroppen og styrker muskulaturen. Spesielt ligger behandlingsfokuset på virvelsøylen, fra hode til hale, der konsentrasjonen av nerver og viktige småmuskler er størst.
Med kiropraktikk vil man lete opp avvik i nervesystemets funksjon. Dette kan være små avvik som gjør at muskulaturen ikke fungerer på riktig måte.
Hvilke tegn kan man som eier se etter?
- Halthet og stivhet, spesielt etter hvile.
- Behøver lang oppvarming.
- Går skjevt.
- Holder halen til ei side.
- Holder hodet lavt.
- Klarer ikke å stelle seg.
- Vegrer seg for å hoppe.
- Favoriserer passgang.
- Atferdsendring.
- Vil ikke gå trapper.
- Nedsatt prestasjon.
Når en muskel ikke utfører jobben sin riktig vil den bli fort sliten, og andre muskler vil ta over oppgavene – kroppen kompenserer. Ettersom muskler er hovedansvarlig for å stabilisere ledd, vil avvik i muskelfunksjonen kunne føre til ustabile ledd og leddsmerter. Betennelse og forkalkning kan oppstå dersom et ledd er ustabilt over tid.
Veldig mange haltheter har opprinnelse i ryggsøylen. En halthet i et bakbein kan godt ha sin opprinnelse i halsvirvelsøylen, men kanskje oftest i ryggen eller bekkenet.
Med kiropraktikk behandler man årsakene til problemene og ikke bare symptomene. Hjernen og nervene bestemmer ALT som skjer i kroppen, og med kiropraktikk kan en oppnå et velfungerende nervesystem.
Hva skjer etterpå?
Dyret skal ikke trenes hardt de to første dagene etter behandling, men samtidig er det viktig at de får bevege seg. Noen dyr kan bli veldig trøtte. Det er viktig at dyret kommer tilbake til oppfølgende undersøkelse slik at vi kan planlegge videre forløp og at problem som kan være maskert ved første besøk blir behandlet. Husk at det er karenstid før løp og konkurranser på 96 timer.
Det er også viktig å redusere årsakene til at problemer oppstår. Årsaker kan være at hunden trekker i båndet, løper mange timer i fjellet, ligger mye i et lite bur, trener mye lydighet på eiers venstre side osv.
Alfa og omega er variasjon i treninga! Andre svært viktige faktorer for dyrs helse er riktig fôring, riktig hvile, og en stressfri tilværelse. Dyra trekker opp skuldrene ved stress, akkurat som oss mennesker!
I Norge må en være veterinær eller humankiropraktor for å utøve kiropraktikk på dyr. Kiropraktikk erstatter på ingen måte vanlig veterinærmedisin, men er et godt og viktig komplement ved en rekke problemstillinger.
Hest
Hest
Hestepraksis byr på mange fine opplevelser og gode samtaler. Noen spesielle utfordringer i forhold til dyrets størrelse, krefter og atferd løser vi med å vise dyret ro, tillit og trygghet.
Vi tilbyr de vanlige undersøkelsene og behandlingene innen hestepraksis. Stig Østgård er ofte rundt omkring i regionen, og har tatt over hestepraksisen. Marit Ose har tidligere drevet med tannbehandling på hest, men har nå lånt bort utstyret til Marie Ramstad Nordmo ettersom vi ikke har kapasitet til å nå over denne delen av praksisen lenger.
Vi har et godt samarbeid med spesialiserte hesteklinikker som vi kan henvise videre til eller rådføre oss med ved behov.
Våre tjenester innen hestepraksis
- Rutineundersøkelser og vaksinering.
- Sårbehandling og andre akutte skader.
- Blodprøver.
- Passutstedelse.
- Anbefalinger innen parasittbehandling.
- Avliving, en verdig avslutning.
Ring oss på telefon 72 41 27 40 skulle du ønske å bestille veterinærbesøk til hesten din, eller dersom det skulle være spørsmål.
Du kan også nå oss på post@rorosdyreklinikk.no for henvendelser som ikke er akutte.
Produksjonsdyr (stordyr)
Produksjonsdyr (stordyr)
Gårdsdrift med produksjonsdyr er en viktig næring i distriktet vårt og vi ønsker å bidra til et landbruk med friske dyr som trives i et trivelig miljø. Tradisjonelt har dyrlegen vært en person man ringer etter når dyr blir syke, og vi vil fortsatt hjelpe med dette, men aller best trives vi når vi i samarbeid med bonden får være med på å bidra til forandringer som gjør at dyra holder seg friskere og produserer bedre. Dette er til syvende og sist det beste både for dyra, bonden og dyrlegen.
Ambulatorisk praksis
Vi har stordelen av vår praksis på produksjonsdyr i Os kommune, men har også noen oppdrag på Røros og Tolga.
Vi sørger for at alle skal få hjelp ved akutt sjukdom på hverdager mellom 08:00 og 16:00.
For at arbeidsdagen vår og praksisbesøkene skal foregå hensiktsmessig, både for oss og for bonden, er vi avhengig av at besøk blir ringt inn i telefontiden mellom 08:00 og 09:30. Stordyrtelefonen treffer du på telefonnummer 451 76 767.
Oppdrag som ikke haster, for eksempel avhorninger prøver vi å ta når vi har flere oppdrag i samme området. Ring gjerne inn slike oppdrag ei uke før det må være gjort så går det mindre tid bort i unødvendig kjøring og vi sparer miljøet for mye utslipp.
Vår kompetanse innen stordyrpraksis
Skal man gjøre det bra innen produksjonsdyr er jevnlig forebygging av sykdom nøkkelen til suksess. Derfor har flere gårdbrukere stor nytte av våre månedlige besøk. Besøkene er oftest bygd opp med forefallende arbeid som avhorninger og drektighetsundersøkelser, og så ser vi på eventuelle andre helseutfordringer i fjøset og prøver å finne løsninger på disse. Slik får man en god kontinuitet i det forebyggende helsearbeidet og det er godt å føle at man er à jour hver måned. Ta gjerne kontakt med Stig for mer informasjon!
Stig Schjerven Østgård har ca. 20 års erfaring som dyrlege i stordyrpraksis og har i tillegg erfaring fra mjølk- og kjøttproduksjon på egen gård. Han har deltatt på, og deltar jevnlig på kurs innen tematikk som klauvsjukdommer og klauvhelse, kalvesjukdommer, forebyggende helsearbeid på storfe og rådgiving i moderne storfebesetninger, for å holde seg best mulig oppdatert. Han holder også rådgivningstimer og foredrag.
Dyrevelferdsprogram for storfe
Stig S. Østgård har vært med på kurs innen dyrevelferdsprogrammet for storfe. Dette er et program som skal sikre at alle storfehold har besøk av en veterinær minst hver 16. måned. På alle gårdsbruk er det noen ting som er ekstra bra, noe som er mer på det jevne, og noen ganger er det noe som må forbedres for å være i henhold til kravene.
Det legges opp til en trivelig fjøsrunde der bonde og veterinær utveksler erfaringer om hva som er viktig for at dyrene har det best mulig.
Innrullering i programmet skjer fortløpende basert på siste siffer i dyreholdsID (Det nummeret som står øverst på øremerket).
Det du som bonde trenger å gjøre er å logge deg inn på Animalia ved å trykke på denne lenken, og så velge hvilke veterinær du ønsker å ha avtale med, f. eks. Stig Østgård hvis du ønsker å ha slik avtale med oss.
Månedlige helsebesøk i melkebesetninger
Flere av våre kunder foretrekker å strukturere det forefallende helsearbeidet til faste besøk ca en gang per måned. Her gjør vi f. eks avhorning, drektighetsundersøkelser, ser på dyr som ikke viser brunst, og kanskje andre dyr som skulle hatt tilsyn. Man kan også diskutere andre spørsmål med det samme man er der. Disse besøkene honoreres etter tidsbruk, så har man godt tilrettelagt med flere pasienter så kan man ende opp med å spare penger ettersom man kan få gjort ganske mye på en time.
Den store gevinsten er nok allikevel at man forebygger sjukdom som f. eks mastitt og får bedre sjanse til å få kalv i kyrne til rett tid!
Ta kontakt på stig@rorosdyreklinikk.no hvis du ønsker mer info om dette eller kunne tenke deg å prøve et slikt besøk.
Årlige besøk i hønsebesetninger
Stig Østgård har drevet med årlige besetningsbesøk i hønsehus i flere år, og vi har utstyr for måling av gassnivå som er påkrevd for disse besetningsbesøkene.
Ta kontakt på stig@rorosdyreklinikk.no hvis du ønsker mer info om dette.
En verdig avslutning
En verdig avslutning
Å bestemme seg for at kjæledyret ikke kan fortsette å leve er den vanskeligste, men også den viktigste avgjørelsen i løpet av et kjæledyrs liv. Vi legger forholdene til rette slik at avslutningen foregår på best mulig måte for eier og dyr.
Vi er forskjellige og har forskjellige ønsker for hvordan en avliving skal foregå. Man velger helt selv om man vil være med på selve avlivingen eller ikke. Her på klinikken har vi et eget, avskjermet rom der man kan få sitte i fred med dyret sitt så lenge man ønsker. Det er mange som velger å gå ut etter at dyret har fått den første sprøyta og sover slik at man slipper å være med på selve avlivingen. Dette er helt opp til hver enkelt.
Hvordan foregår det?
Dyret får først en beroligende sprøyte. Det eneste dyret merker er et stikk, som en vanlig vaksine, og at det blir søvning.
Deretter, når dyret har sovnet, settes en overdose med narkosemiddel i en blodåre slik at pusten og hjertet stopper.
Vi som jobber ved klinikken er selv dyreeiere og kjenner til sorgen ved et siste farvel, og vi har full forståelse for at man sørger forskjellig og har forskjellige ønsker.
Hva skjer etterpå?
Alle sørger forskjellig, og har derfor forskjellige ønsker for hva som skal skje etterpå.
Noen velger å ta med dyret hjem og begrave det hjemme. For de som ikke ønsker dette har vi et godt samarbeid med Midt-Norsk Smådyrkrematorium. Da kan man velge mellom separat- eller felleskremering.
Ved felleskremering blir asken gravd ned i en skog på Ler. Velger man separat kremering får man asken til dyret sitt tilbake. Det finnes mange fine urner å velge mellom.
Vi tilbyr også de som ønsker det et poteavtrykk i maling på et tykt ark. Mange synes dette er et fint minne.
Har du spesielle ønsker gjør vi det vi kan for å oppfylle dette – snakk med oss på forhånd, så finner vi sammen den beste løsningen for nettopp deg.
Kirurgi
Kirurgi
Rutinemessige kirurgiske inngrep kan være kastrering og keisersnitt, eller om man må operere ut en betent livmor eller en svulst. I tillegg til dyktige kirurger har vi rutinerte og godt utdannede dyrepleiere som overvåker og passer på dyret før, under og etter operasjonen.
Dyret undersøkes grundig før operasjonen, og vi har førsteklasses utstyr for overvåkning når dyret er i narkose. Deretter overvåkes dyrene til de våkner og de er i de aller fleste tilfeller i stand til å gå sjøl når de forlater klinikken etter en operasjon.
Hvilken kirurgi utfører vi ved Røros Dyreklinikk?
Vi utfører flere typer kirurgi her på klinikken. Alt fra rutinemessig kastrering av begge kjønn hos katt, keisersnitt på hund og katt til blant annet pyometra-operasjon på hund og katt, utforsking av bukhule, fjerning av fremmedlegeme tarm og fjerning av overfladiske tumorer. Dersom medisinske eller særlige hensyn krever det kan vi også ,etter grundig årsaksvurdering, utføre kastrering på hannhund og tispe. Hos gnagere utfører vi lette kirurgiske inngrep, med kort sederingstid.
Vi har topp moderne utstyr for gassanestesi og overvåkning av dyr under sedering eller narkose for å ivareta best mulig sikkerhet og behandling for kjæledyret.
Operasjon
Hva bør du tenke på dersom kjæledyret ditt skal inn til kirurgi hos oss:
Dersom kjæledyret ditt skal inn til operasjon hos oss, vil vi på forhånd avtale et leveringstidspunkt og vi vil etter beste evne gi deg et prisoverslag på behandlingen.
Når dyret skal leveres hos oss, bør det på forhånd ha hatt gode muligheter til å få gått på do, enten gjennom lufting for hund eller tilgang på toalett hos katt. Vann kan dyret ha tilgang til helt opp mot levering, men mat bør det gjerne ikke ha fått morgenen før levering. Unntaket er hos gnagere, der disse bør ha konstant tilgang til mat ved at høy er tilgjengelig i buret.
Ved levering bekrefter vi kontaktinformasjon og vi avtaler hentetidspunkt. Ved avhenting av kjæledyret ditt vil du få med deg både muntlig og skriftlig informasjon om hva vi anbefaler av oppfølging og spesielle hensyn, samt eventuelle smertestillende medisiner og resepter.
Dersom det skulle oppstå spørsmål eller ting man som dyreeier føler seg usikker på, vil vi veldig gjerne at du tar kontakt med oss. Ingen spørsmål for små og ingen for store!