• Dårligere hørsel/syn.
• Matlysten svekkes/ økt drikkelyst.
• Fedme/undervektig.
• Adferdsendring.
• Går på do utenfor kattekassen.
• Stivhet i kroppen.
• Jo eldre en katt blir jo flere problemer er det som kan dukke opp underveis.

Noen katter kan få forhøyet drikkelyst, og en grunn til dette kan være nyreproblemer. Dette kan man sjekke ved å dra til veterinæren for å få tatt en urinprøve og blodprøve. Her kan man sjekke verdiene på nyrene for å se om alt er som det skal være.

Tennene blir (som med oss) slitt med alderen. Tannstein og ødelagte tenner kan være med på å skape smerter og infeksjoner. Tegn på at det er noe galt kan være at katten kun vil tygge på ene siden eller at matlysten avtar. Har man en samarbeidsvillig katt kan man godt gjøre det til en rutine å sjekke tennene hjemme. Hos veterinæren vil man gi katten beroligende for å gjøre en grundig undersøkelse av munn og tenner. Hvis det er behov vil tannstein fjernes og eventuelt vonde tenner opereres vekk kirurgisk.

• Gå regelsmessig til dyrlegen med katten din. Om du går til dyrlegen en gang i året, vil det tilsvare at du selv skulle gå til legen hvert fjerde til syvende år.
• Riktig fôr tilpasset din katt.
• Stressfritt miljø.
• Følge rutiner.
• Hjelpe til med rengjøring og pelsstell om katten ikke lengre klarer dette selv.

Lurer du på hva som kan være greit å tenke over før du kommer med katten din, har du noen punkter her:

• Hva fôrer du med? Vått/ tørt.
• Hvordan er matlysten?
• Har det vært endringer i vanninntak?
• Har det vært endringer i tissemønster? (feks skvetter mer, må oftere på kassa, lekker urin når den sover).
• Endringer i avføring?

Aktivitetsnivå

• Er katten stiv? Får den tover i pelsen på ryggen?
• Har katten problemer med å hoppe opp på steder den har hoppet tidligere?
• Har adferden til katten endret seg? Både i forhold til mennesker og dyr.
• Pels og hud– pelskvalitet, røyting, kløe, utvekster, sår.
• Ører – Ørevoks, kløe.
• Vekt – endringer.
• Øyne – renner det fra øynene, rødhet, «tåkete».

Hvordan hunden påvirkes av alderen bestemmes blant annet av rase/størrelse, fôring og miljø.

Rase/størrelse
Små hunder har ofte en lengre levealder enn store hunder, blant annet fordi skjelett og organer får en større belastning hos større hunder.

Miljø
At hunden har blitt aktivisert og trent mentalt i løpet av oppveksten er viktig. Det er det også viktig at man fortsetter med selv når hunden blir eldre. En gammel hund blir lett passiv om den ikke blir aktivisert mentalt sett, og det fysiske og mentale forfallet skjer raskere og blir ofte mer alvorlig dersom hunden ikke får holdt de små grå vedlike.

Når hunden blir eldre blir syn, hørsel og fysikken svekket samt at det fysiske aktivitetsnivået ikke nødvendigvis blir det samme som før. Dette er ikke noe man kan gjøre noe med, men ved å gå til dyrlegen for helsesjekk en gang i året vil eventuelle problemer slik som nyre, lever og hjerteproblemer oppdages tidlig og eventuelt forsinkes.

Synes du det høres unødvendig ut med årlige veterinærbesøk, tenk på at om du går til veterinæren med kjæledyret én gang i året, vil dette tilsvare at du selv skulle gå til legen hvert fjerde til syvende år.

Følg med på hunden og se etter oppførsel og tegn på forandring:

• Aktivitetsnivået er ikke det samme som det har vært.
• Større problemer med å reise seg, kan virke stiv.
• Grovere pels, grå hår.
• Hørsel svekkes.
• Adferdsendring.
• Tenner/tannkjøtt – kan ha problemer med å tygge.
• Kuler/vorter.
• Mindre appetitt/drikker mer.
• Tåkete ”belegg” på øynene.
• Sover mer.
• Vektøkning.

Hva kan du som eier gjøre for å lette aldringen til hunden din?

• Gå regelmessig til dyrlegen med hunden.
• Kiropraktisk behandling kan være til stor hjelp.
• Riktig fôring tilpasset din hund. Fôr minst 2 ganger daglig, da mindre porsjoner er best for fordøyelsen.
• Aktivisere fysisk som før, men tilpass etter hva hunden orker.
• Mental trening. En passiv hund blir lettere utsatt for kognitivt forfall «senilitet».
• Tannpuss, eventuelt produkter som er med på å forebygge tannstein.
• Kosttilskudd for ledd.
• Hjelpe til med rengjøring og pelsstell om hunden ikke klarer dette selv.

Og ikke minst, er du usikker, ta heller kontakt en gang “for mye” enn en gang for lite!

Det anbefales regelmessig (årlig) vaksinering av katter i Norge. I starten gjøres gjerne en «grunnvaksinering» der det gis to doser med 4 ukers mellomrom. Den første dosen gis vanligvis fra 12 ukers alder. Etter grunnvaksineringen anbefales årlig revaksinering. Denne vaksinen kalles for «kjernevaksinen» og beskytter mot tre virussykdommer (herpes-, calici- og parvovirus).

Det å vaksinere beskytter hovedsakelig på to vis – det ene er å beskytte kattepopulasjonen som helhet ved å hindre disse sykdommene i å slå seg ned og spre seg (flokkimmunitet), det andre er den beskyttelsen akkurat din katt får.

I Norge er vaksinedekningen av katt relativt dårlig, slik at dette gjør du mest for din egen katt sin del, da kattepopulasjonene som helhet er dårlig beskyttet. Det er ikke pålagt å gi katter denne vaksinen annet enn i enkelte sammenhenger slik som ved deltagelse på enkelte utstillinger, arrangementer eller ved opphold på kattehotell.

Ved vaksinering av katt inkluderes alltid en helsesjekk. Det er fordi det kun gis vaksiner til friske dyr, samt at det er god mulighet for å gi katten en regelmessig helsemessig oppfølging, ta opp spørsmål eller annet man ønsker å prate om ved kattens helse. Dersom du vet eller mistenker at katten din er syk – må du ta kontakt for en konsultasjon før en eventuell vaksinasjon.

ID-merking gjør at man har større sjanse til å finne igjen katten sin hvis den blir borte og noen finner den. Man kan da lese av chipen med en skanner.(som finnes bl. a.hos toll, politi, Mattilsynet og dyreklinikker.) Når man har chipnummeret kan man søke på dyreid.no etter hvem som eier dyret.

Ved ID-merking legges en liten elektronisk mikrochip på størrelse med et riskorn inn under huden i nakken på katten. Denne kan avleses med en chip-avleser og brukes derfor til å identifisere katten og eieren. Dette gjøres ofte samtidig med kastrasjon/sterilisering (5-6 måneders alder) i god tid før katten er gammel nok til å slippes ut (8-10 måneder gammel).

Ved utstedelse av pass, tegning av forsikring etc er det krav om ID-merking, og noen har f. Eks katteluker og foringsautomater som kan lese av chippen.