Seniorhunden
Seniorhunden
En hund regnes som eldre når den er 7 år for små/mellomstore raser og 5 år for store til gigant raser. Dette er selvfølgelig individuelt fra hund til hund.
Når hunden blir gammel forandres hundens behov blant annet når det gjelder fòring og mosjon. Jevn trening er oftest å foretrekke fremfor unghundens ekstreme utfoldelser og et hundefòr tilpasset eldre hunder vil kunne hjelpe til at hunden holder seg bedre inn i alderdommen.
Om den eldre hunden
Hvordan hunden påvirkes av alderen bestemmes blant annet av rase/størrelse, fôring og miljø.
Rase/størrelse
Små hunder har ofte en lengre levealder enn store hunder, blant annet fordi skjelett og organer får en større belastning hos større hunder.
Miljø
At hunden har blitt aktivisert og trent mentalt i løpet av oppveksten er viktig. Det er det også viktig at man fortsetter med selv når hunden blir eldre. En gammel hund blir lett passiv om den ikke blir aktivisert mentalt sett, og det fysiske og mentale forfallet skjer raskere og blir ofte mer alvorlig dersom hunden ikke får holdt de små grå vedlike.
Når hunden blir eldre blir syn, hørsel og fysikken svekket samt at det fysiske aktivitetsnivået ikke nødvendigvis blir det samme som før. Dette er ikke noe man kan gjøre noe med, men ved å gå til dyrlegen for helsesjekk en gang i året vil eventuelle problemer slik som nyre, lever og hjerteproblemer oppdages tidlig og eventuelt forsinkes.
Synes du det høres unødvendig ut med årlige veterinærbesøk, tenk på at om du går til veterinæren med kjæledyret én gang i året, vil dette tilsvare at du selv skulle gå til legen hvert fjerde til syvende år.
Fôring
Også riktig fôring er med på å forbedre livskvaliteten til hunden.
Når hunden blir eldre vil den ikke ha det samme fysiske aktivitetsnivået som før og stoffskiftet blir nedsatt, de har lettere for å legge på seg, og trenger derfor et fôr som har forhøyet fiberinnhold som sørger for god metthetsfølelse men som samtidig gir et lavere energiinnhold.
Det er også viktig at fôret har et mindre innhold av fosfor, natrium og proteiner for mindre belastning på nyrer og lever, og foret bør ha en god smakelighet da appetitten kan bli dårligere. Om hunden bestandig har hatt varierende matlyst, eller er kresen av seg, kan du prøve å blande inn litt velsmakende våtfôr som også finnes for eldre hunder.
Fôr for eldre hunder bør også være lettfordøyelig da fordøyelsen endres med alderen. Forskjellige hunder kan få forskjellige problemer eller utfordringer når de blir eldre. La oss derfor gjerne hjelpe deg finne ut hvilket fôr som passer din hund best.
Sykdom tilknyttet tenner og tannkjøtt kan oppstå hos hunder i alle aldre, men eldre hunder og en munn som har levd et lengre liv er mer utsatt.
En grunnleggende sjekk av tenner gjøres av veterinær ved helsekontroll ved for eksempel vaksine, mens man for en grundigere sjekk av munn og tenner må gi hunden litt beroligende medisin slik at man får undersøkt skikkelig.
De fleste hunder får tannstein, spesielt dersom man ikke pusser hundens tenner selv jevnlig. Det er derfor svært viktig å få fjernet tannstein hos hunden hos veterinær før det utvikler seg til tannkjøttbetennelse. I verste fall kan bakterier følge blodbanen til de indre organene som hjerte og lunger. Skadede tenner kan også skape smerter og problemer og må trekkes.
Tegn på smerter i munnen kan være at hunden mister matlysten, har problemer med å tygge eller mye sikling og smatting, mens mange hunder dessverre er alt for dårlige til å varsle fra. En sjekk hos veterinær er bestandig det beste for å utelukke problematikk!
Tegn til aldring
Følg med på hunden og se etter oppførsel og tegn på forandring:
- Aktivitetsnivået er ikke det samme som det har vært.
- Større problemer med å reise seg, kan virke stiv.
- Grovere pels, grå hår.
- Hørsel svekkes.
- Adferdsendring.
- Tenner/tannkjøtt – kan ha problemer med å tygge.
- Kuler/vorter.
- Mindre appetitt/drikker mer.
- Tåkete ”belegg” på øynene.
- Sover mer.
- Vektøkning.
Hva kan du som eier gjøre for å lette aldringen til hunden din?
- Gå regelmessig til dyrlegen med hunden.
- Kiropraktisk behandling kan være til stor hjelp.
- Riktig fôring tilpasset din hund. Fôr minst 2 ganger daglig, da mindre porsjoner er best for fordøyelsen.
- Aktivisere fysisk som før, men tilpass etter hva hunden orker.
- Mental trening. En passiv hund blir lettere utsatt for kognitivt forfall «senilitet».
- Tannpuss, eventuelt produkter som er med på å forebygge tannstein.
- Kosttilskudd for ledd.
- Hjelpe til med rengjøring og pelsstell om hunden ikke klarer dette selv.
Og ikke minst, er du usikker, ta heller kontakt en gang “for mye” enn en gang for lite!
Sjekkliste som kan være greit å tenke over før du kommer på kontroll hos oss er:
- Hva fôrer du med?
- Hvordan er matlysten?
- Har det vært endringer i vanninntak?
- Har det vært endringer i tissemønster? (feks skvetter mer, må ut oftere, må ut om natta, lekker urin når den sover).
- Endringer i avføring?
- Aktivitetsnivå.
- Er hunden stiv når den reiser seg?
- Har hunden problemer med å hoppe inn i bilen, gå i trapper el. ?
- Har adferden til hunden endret seg? Både i forhold til mennesker og dyr.
- Pels og hud– pelskvalitet, røyting, kløe, utvekster, sår.
- Ører – Ørevoks, kløe.
- Vekt – endringer.
- Øyne – renner det fra øynene, rødhet, «tåkete».
Reise med kjæledyr
Reise med kjæledyr
Vi anbefaler at alle som skal reise med kjæledyret sitt sjekker med Mattilsyn og evt. myndigheter i det landet man skal reise til for å holde seg oppdatert på de gjeldende regler, da endringer kan skje svært raskt. Du kan eventuelt ringe oss hvis du lurer på noe, så skal vi prøve å svare så godt vi kan.
Innreise fra utlandet.
Her er en kort oversikt over de nye innførselsreglene som gjelder for deg som reiser med hund fra Sverige til Norge.
Sjekkliste for dyret ditt:
– Dyret må ha id-chip
– Pass
– Gyldig ormekurbekreftelse
Du som reiser helgeturer av og til
Det er 2 måter å få gyldig ormekurbehandling på:
Alternativ 1:
- 2 behandlinger på hver sin dato før avreise fra Norge.
- Ny behandling innen 28 dager
- Hvis du gir ny behandling hver 28 dag kan du reise fritt
- Husk at hunden ALLTID skal ha en behandling etter siste utenlandstur selv om du ikke skal reise mer
Alternativ 2:
- Gi hos veterinær i det landet du reiser fra 1-5 døgn før innreise i Norge.
- Du bør gi en tablett etter innreise i Norge, men den trenger ikke attesteres i passet
Denne informasjonen er gjengitt etter reglene fra 14/09-22
Andre steder enn fastlands-Norge og Sverige
For å reise til andre steder enn fastlands-Norge og Sverige gjelder spesielle regler med hensyn til vaksinering mot rabies og bendelorm. Strengt tatt er det ikke å reise ut med dyret som er problemet, men å ta det inn i Norge.
Frivillige tiltak
Mot flått
Det anbefales at hunder og katter får forebyggende behandling mot flått, lus og lopper ved kryssing av landegrensene eller hvis man skal til områder med mye flått. For fjerning av flått på folk og dyr selger vi en slags penn med en liten lasso på tuppen som fungerer veldig bra.
Mot leptospirose
Ved reise til varmere strøk f. eks. Sør-Europa kan også vaksinering mot leptospirose være aktuelt. Se også årlig helsekontroll og vaksinering.
Mot reisesyke
Kvalmestillende og eventuelt beroligende tabletter finnes. Virkningen varierer mye fra dyr til dyr og det beste for både dyr og eier vil være dersom man klarer å forebygge eller dempe problemet med bevisst trening og tilrettelegging. Ta kontakt med oss i god tid før du skal reise hvis det er vanskelig å transportere hunden.
Bilkjøring med hund
Valper, og noen voksne hunder trenger ofte litt trening for at bilkjøring skal gå greit. Her har vi noen generelle råd i forhold til hvordan man bør gå frem, men alle hunder er individer, og det er bestandig slik at man må gjøre litt individuelle tilpasninger. Bruk derfor rådene som et utgangspunkt, og tilpass etter deres situasjon. Lykke til!
Dersom hunden skal være i bur under transport i bil, er det greit å ha burtrening også utenfor bilen. Ha buret inne eller bær inn og ut, slik at hunden får slappet av, spist godbiter og eksempelvis tygget på tyggebein i trygge og vante omgivelser. Slik vil hunden lære at buret er en trygg og grei plass å ligge. Gjør også buret så behagelig som mulig, med mykt underlag som varmer på vinteren, og som ikke blir for varmt på sommeren. Ta tilvenningen gradvis og med åpen burdør, og forleng tiden i buret etter hvert som hunden blir mer vant og tryggere.
For hunder som enten er bilsyke eller usikre på bilkjøring er det viktig også her å ikke gå for fort frem. Start i det små, og legg opp til masse inn og ut av bil uten at man nødvendigvis kjører. Ta eksempelvis med kaffekoppen og avisa og sitt i bilen med hunden noen minutter, for så å gå ut igjen.
Gi gjerne godbiter hvis hunden vil ha, leke eller ros, kort sagt noe som hunden oppfatter som positivt, dette for å skape positive assosiasjoner til det å være i bil. Stikk innom bilen på vei ut på tur, når det skal lekes eller hva som helst, bare sett dere inn for så og gå ut igjen, og lek eller fortsett med noe annet. Her kan det være lettere å trene uten bur inne i bilen i forhold til å belønne, men tilpass dette i forhold til hva som fungerer best for dere. Hvis innetreningen med bur har gått veldig greit, er det mulig at buret kan forenkle jobben med å få omvendt assosiasjoner og skape trygghet til bil.
For valper vil det ta litt tid før syn, koordinasjon og balanse er ferdig utviklet, og da kan bilkjøring være ekstra uvant og potensielt kvalmende i starten, så ta tiden til hjelp og gå heller for forsiktig frem enn å gjøre assosiasjonene til bilkjøring verre.
I forhold til bilkjøring blir den ideelle fremgangsmåten her at man går forsiktig fremover, man kan i begynnelse bare starte bilen i sammenheng med inn av bil/ut av bil-treningen, for så å slå av og gå ut. Start med korte avstander, og avslutt så godt som det lar seg gjøre FØR hunden blir ubekvem. Forleng gradvis turene etter hvert.
Skulle hunden bjeffe under bilturene eller treningen, er det beste her å overse bjeffing og heller rose og gi hunden oppmerksomhet så snart den er stille, men det definitivt beste her er å holde seg på et nivå der hunden er såpass trygg at den ikke har motivasjonen for å bjeffe, og heller gå gradvis frem.
I forhold til kvalme så kan det være gunstig å sørge for at hunden verken er stappmett eller kjempesulten før man drar i vei, og sørg for tilgang på vann og luftepauser etter hvert som turene blir lengre. Det finnes også egne preparater for hund og reisesyke som kan anbefales for å unngå kvalme, spesielt når man må reise med valp eller voksne som har vist fysiske tegn på reisesyke ved tidligere anledninger.
Vær obs på at hunder danner luktassosiasjoner som oss, så skift ut eller vask grundig bur/biltekstiler hunden evt. har kastet opp eller siklet mye på, og vær obs på andre sterke lukter i bilen som eksempelvis røyk, olje eller eksos.
ADAPTIL er et produkt som er basert på en etterligning av et feromon, luktstoff, som skilles ut av diende tisper, og dette feromonet virker beroligende på hunder med moderat stress. Dette er vitenskapelig testet og er bevist å ha funksjon i forhold til blant annet stress i bil. Dersom man bruker dette produktet, vil dette være et hjelpemiddel i tillegg til treningen, og dette finnes både som spray og halsbånd for bruk i bil. Halsbåndet er varmeaktivert og settes på hunden gjerne litt før bilkjøringen, mens sprayen trenger 20 minutter for at alkoholoppløseren skal fordufte og feromonet bli igjen. Spray denne på eksempelvis kluter eller brukte t-skjorter (som gjerne lukter litt betryggende av eier) som legges inn i buret eller der hunden ligger, men vær obs på begrenset varighet slik at man kan bytte ut med “nysprayet” klut/tekstil etterhvert som turene blir lengre.
I situasjoner der man skal kjøre langt og ikke har anledning til å trene riktig først, ta heller kontakt med oss på klinikken for vurdering om det er nødvendig med ytterligere tiltak, for så å fortsette med mer hensiktsmessig trening senere.
Oppsummering
- Snu forventning til bilen fra noe som er ubehagelig, til at bil oppfattes positivt!
- Legg til rette miljøet i bilen for at hunden skal trives.
- Kort og godt i starten, for så å forlenge turene eller tiden i bilen ettersom hunden mester det.
- Er hunden usikker og eksempelvis bjeffer, ikke kjeft, da dette skaper mer usikkerhet, belønn heller ro og stillhet.
- Obs på lukter i bilen/bilburet/liggeplass i bilen.
- Det finnes hjelpemidler som ADAPtil halsbånd eller spray.
- Ikke mulighet til å trene hensiktsmessig, og skal kjøre langt? Ta kontakt med oss!
- Lykke til, vi er her dersom det skulle være spørsmål eller man trenger tilbakemelding på treningen sin!
Huskeliste for katten
Huskeliste for katten
Vaksinasjon av katt
Det anbefales regelmessig (årlig) vaksinering av katter i Norge. I starten gjøres gjerne en «grunnvaksinering» der det gis to doser med 4 ukers mellomrom. Den første dosen gis vanligvis fra 12 ukers alder. Etter grunnvaksineringen anbefales årlig revaksinering. Denne vaksinen kalles for «kjernevaksinen» og beskytter mot tre virussykdommer (herpes-, calici- og parvovirus).
Det å vaksinere beskytter hovedsakelig på to vis – det ene er å beskytte kattepopulasjonen som helhet ved å hindre disse sykdommene i å slå seg ned og spre seg (flokkimmunitet), det andre er den beskyttelsen akkurat din katt får.
I Norge er vaksinedekningen av katt relativt dårlig, slik at dette gjør du mest for din egen katt sin del, da kattepopulasjonene som helhet er dårlig beskyttet. Det er ikke pålagt å gi katter denne vaksinen annet enn i enkelte sammenhenger slik som ved deltagelse på enkelte utstillinger, arrangementer eller ved opphold på kattehotell.
Ved vaksinering av katt inkluderes alltid en helsesjekk. Det er fordi det kun gis vaksiner til friske dyr, samt at det er god mulighet for å gi katten en regelmessig helsemessig oppfølging, ta opp spørsmål eller annet man ønsker å prate om ved kattens helse. Dersom du vet eller mistenker at katten din er syk – må du ta kontakt for en konsultasjon før en eventuell vaksinasjon.
Kort om sykdommene kjernevaksinen beskytter mot:
Parvovirus (felin panleukopeni) «kattepest»: oppstår relativt sjeldent og sporadisk i Norge. I uvaksinerte kattepopulasjoner kan denne gi sykdom og død hos over halvparten av kattene; spesielt ungkatter. Symptomer inkluderer blant annet diare, oppkast, feber, svekket immunforsvar, fosterdød, fosterskader og mye mer. Viruset kan overleve flere år i miljøet der dette blir spredd.
“Katteinfluensa” (Herpes- og calicivirus): er såpass vanlig at alle katter risikerer å møte smitte. Både herpes- og calicivirus inngår som to viktige bidragsytere til “katteinfluensa”, som er en samlebetegnelse for noen svært smittsomme luftveisinfeksjoner hos katt.
Annet enn hosting, nysing og neseflod, kan disse virusene gi blant annet feber, lungebetennelse, øyesykdom, munnsår, og mer. Herpesvirus er dessuten noe som kan bli værende i katten livet ut, der symptomer utløses av blant annet stress og annen belastning.
Det finnes også noen andre vaksiner for katt enn dette, men de anbefales kun ved spesielle omstendigheter.
Ved reise stilles det i enkelte tilfeller krav om vaksinering mot rabies, i tillegg til andre anbefalinger (eller krav) knyttet til blant annet parasittbeskyttelse. For mer informasjon om dette, anbefales det å ta kontakt med mattilsynet eller se på mattilsynets hjemmesider.
ID-merking av katt
ID-merking gjør at man har større sjanse til å finne igjen katten sin hvis den blir borte og noen finner den. Man kan da lese av chipen med en skanner.(som finnes bl. a.hos toll, politi, Mattilsynet og dyreklinikker.) Når man har chipnummeret kan man søke på dyreid.no etter hvem som eier dyret.
Ved ID-merking legges en liten elektronisk mikrochip på størrelse med et riskorn inn under huden i nakken på katten. Denne kan avleses med en chip-avleser og brukes derfor til å identifisere katten og eieren. Dette gjøres ofte samtidig med kastrasjon/sterilisering (5-6 måneders alder) i god tid før katten er gammel nok til å slippes ut (8-10 måneder gammel).
Ved utstedelse av pass, tegning av forsikring etc er det krav om ID-merking, og noen har f. Eks katteluker og foringsautomater som kan lese av chippen.
Kastrasjon av katt
Kastrasjon av både hunn- og hannkatter anbefales veldig sterkt for katter som ikke er tiltenkt avl.
En kastert hannkatt kommer sjeldnere i slagsmål og blir skadet, eller skader andre katter. Sannsynligheten for at en hannkatt kommer på avveie og ikke finner veien hjem er også større når han ikke er kastrert.
Da katter er svært fruktbare blir ukastrerte hunnkatter som streifer utendørs svært lett drektige, noe som fører til uønskede kull med kattunger. Hunnkattene sine ofte utpregede løpetidsadferd (skrikende, masete, oppmerksomhetssøken) som mange eiere oppfatter som plagsom forsvinner også etter kastrasjon.
Ideelt sett burde både hunn- og hannkatter være 5-6 måneder gamle når de kastreres. Både hunn og hannkatter kjønnsmodnes ved 6-8 måneders alder.
Det finnes «p-piller» en kan gi ukentlig til hunnkatter for å utsette løpetid, men dette anbefales ikke for annet enn midlertidig løsning frem til en eventuell kastrasjon; da dette gir uønskede bivirkninger (som jursvulster). For tiden er det produksjonsstans av p-piller for katt, noe som kan gjøre det vanskelig å gå på dette fast.
Nyttig informasjon
Nyttig informasjon
Her vil vi samle artikler som vi enten har skrevet selv eller av noen vi kjenner og stoler på. Så her vil du finne både nyttig og interessant lesestoff når du og kjæledyret ditt skal besøke oss.
Hund på skitur
Ute på skitur med hunden? Her kommer noen tips du kan ta med på turen.
Skaffe deg kjæledyr?
Her er noen tips å tenke på i forkant
Katten
En effektiv jeger og livsnyter
Kolikk
En hesteeiers verste mareritt?
Hunden på påskefjellet
Ute på skitur med hunden? Her kommer noen tips du kan ta med på turen.
Den eldre katten
En katt regnes som senior fra den er 8 år, og det er ofte fra denne alderen tegn på at katten begynner å bli eldre kommer snikende.
Seniorhunden
En hund regnes som eldre når den er 7 år for små/mellomstore raser og 5 år for store til gigant raser. Dette er selvfølgelig individuelt fra hund til hund.
Reise med kjæledyr
Ut på tur med kjæledyret?
Huskeliste for katten
Om vaksinering, ID-merking og kastrasjon.
En verdig avslutning
En verdig avslutning
Å bestemme seg for at kjæledyret ikke kan fortsette å leve er den vanskeligste, men også den viktigste avgjørelsen i løpet av et kjæledyrs liv. Vi legger forholdene til rette slik at avslutningen foregår på best mulig måte for eier og dyr.
Vi er forskjellige og har forskjellige ønsker for hvordan en avliving skal foregå. Man velger helt selv om man vil være med på selve avlivingen eller ikke. Her på klinikken har vi ett eget, avskjermet rom der man kan få sitte i fred med dyret sitt så lenge man ønsker. Det er mange som velger å gå ut etter at dyret har fått den første sprøyta og sover slik at man slipper å være med på selve avlivingen. Dette er helt opp til hver enkelt.
Hvordan foregår det?
Dyret får først en beroligende sprøyte. Det eneste dyret merker er et stikk, som en vanlig vaksine, og at det blir søvning.
Deretter, når dyret har sovnet, settes en overdose med narkosemiddel i en blodåre slik at pusten og hjertet stopper.
Alle vi som jobber ved klinikken er selv dyreeiere og kjenner veldig godt til sorgen ved et siste farvel og vi har full forståelse for at man sørger forskjellig og har forskjellige ønsker.
Hva skjer etterpå?
Alle sørger forskjellig, og har derfor forksjellige ønsker for hva som skal skje etterpå.
Noen velger å ta med dyret hjem og begrave det hjemme. For de som ikke ønsker dette har vi et godt samarbeid med Midt-Norsk Smådyrkrematorium. Da kan man velge mellom separat- eller felleskremering.
Ved felleskremering blir asken gravd ned i en skog på Ler. Velger man separat kremering får man asken til dyret sitt tilbake. Det finnes mange fine urner å velge mellom.
Vi tilbyr også de som ønsker det, et poteavtrykk i maling på et tykt ark. Mange synes dette er ett fint minne.
Kirurgi
Kirurgi
Rutinemessige kirurgiske inngrep kan være kastrering og keisersnitt, eller om man må operere ut en betent livmor eller en svulst. I tillegg til dyktige kirurger har vi rutinerte og godt utdannede dyrepleiere som overvåker og passer på dyret før, under og etter operasjonen.
Dyret undersøkes grundig før operasjonen, og vi har førsteklasses utstyr for overvåkning når dyret er i narkose. Deretter overvåkes dyrene til de våkner og de er i de aller fleste tilfeller i stand til å gå sjøl når de forlater klinikken etter en operasjon.
Hvilken kirurgi utfører vi ved Røros Dyreklinikk?
Vi utfører flere typer kirurgi her på klinikken. Alt fra rutinemessig kastrering av begge kjønn hos katt, keisersnitt på hund og katt til blant annet pyometra-operasjon på hund og katt, utforsking av bukhule, fjerning av fremmedlegeme tarm og fjerning av overfladiske tumorer. Dersom medisinske eller særlige hensyn krever det kan vi også ,etter grundig årsaksvurdering, utføre kastrering på hannhund og tispe. Hos gnagere utfører vi lette kirurgiske inngrep, med kort sederingstid.
Vi har topp moderne utstyr for gassanestesi og overvåkning av dyr under sedering eller narkose for å ivareta best mulig sikkerhet og behandling for kjæledyret.
Operasjon
Hva bør du tenke på dersom kjæledyret ditt skal inn til kirurgi hos oss:
Dersom kjæledyret ditt skal inn til operasjon hos oss, vil vi på forhånd avtale et leveringstidspunkt og vi vil etter beste evne gi deg et prisoverslag på behandlingen.
Når dyret skal leveres hos oss, bør det på forhånd ha hatt gode muligheter til å få gått på do, enten gjennom lufting for hund eller tilgang på toalett hos katt. Vann kan dyret ha tilgang til helt opp mot levering, men mat bør det gjerne ikke ha fått morgenen før levering. Unntaket er hos gnagere, der disse bør ha konstant tilgang til mat ved at høy er tilgjengelig i buret.
Ved levering bekrefter vi kontaktinformasjon og vi avtaler hentetidspunkt. Ved avhenting av kjæledyret ditt vil du få med deg både muntlig og skriftlig informasjon om hva vi anbefaler av oppfølging og spesielle hensyn, samt eventuelle smertestillende medisiner og resepter.
Dersom det skulle oppstå spørsmål eller ting man som dyreeier føler seg usikker på, vil vi veldig gjerne at du tar kontakt med oss. Ingen spørsmål for små og ingen for store!
Kontakt oss
Kontakt oss
Vi holder til i Tollef Bredalsvei 13, 7374 Røros.
Du treffer oss både på telefon og e-post men du kan også bruke nedenstående skjema for å kontakte oss.
Vi har åpent alle ukedager fra mandag til fredag mellom kl. 09:00 – 16:00.
(+47) 72 41 27 40
Dersom man kommer over dyr som lider
For å melde fra om mulige brudd på dyrevelferdsloven, som man plikter å gjøre, tar du kontakt med Mattilsynet på tlf. 06040, eventuelt på Mattilsynets hjemmesider. Mattilsynets telefon og hjemmeside er åpen døgnet rundt, og du blir automatisk satt over til det nærmeste kontoret. Du kan gjerne ringe eller tipse anonymt.
Veterinærvakt
Røros Dyreklinikk har ikke fått deltakelse i den kommunale vaktordningen for veterinærer for Røros og Holtålen. Vi må derfor be de som trenger hjelp utenom våre åpningstider om kontakte den kommunale veterinærvakta i din aktuelle kommune på hverdager etter 16.00, samt natt, helg og helligdager.
De kommunale veterinærvaktene kan treffes på følgende nummer fra klokken 16.00 på hverdager, samt natt, helg og helligdager:
Vakttelefon for Røros kommune og Holtålen kommune: 88 02 30 75.
Vakttelefon for Os kommune og Tolga kommune: 62 49 43 20
Dyreeiere i andre kommuner henvises til den lokale veterinærvakta i den kommunen man bor.
Våre ansatte
Marit Sødal
Marit er vår «all-round»-veterinær. Ingen pasienter er for små eller for store. Hennes interessefelt er kirurgi og tannbehandling.
Stig S. Østgård
Stig jobber med praksis på produksjonsdyr, hest og smådyr og er den man stort sett treffer på «Stordyrtelefonen».
Marit Ose
Marit har videreutdanning innen veterinærkiropraktikk, og har blitt en svært ettertraktet behandler innenfor dette feltet.
Ida Mari Devle
Ida er autorisert dyrepleier og daglig leder på klinikken. Hun har jobbet her siden 2018. Ida interesser seg spesielt for sårbehandling. Hun slår gjerne av en prat når dere kommer innom klinikken.
Merete Trøan
Merete Trøan er autorisert dyrepleier, og har 9 års erfaring innen yrket. Hun har spesialisert seg innen anestesi, og er den som passer på dyret ditt under narkose.
Sofie Monsen
Sofie er vår klinikkassistent. Hun jobber noen dager i uka, og er som oftest å finne på telefon eller i skranken. Sofie lever småbruks-drømmen sammen med sin samboer og firbente venner i Hitterdalen.
Tjenester
Tjenester
Har du en hund, hest, ilder, ku, katt, kanin, sau, marsvin eller et annet dyr som skulle hatt hjelp av en dyrlege? Da kan vi hjelpe deg! Vi tilbyr alle vanlige tjenester til kjæledyr ved vår klinikk, alt fra årlig helseundersøkelse med vaksinering til tannbehandlinger, røntgen og operasjoner.
Vi har bred erfaring med mange dyrearter, samtidig som hver og en av oss har spesialisert oss slik at noen av oss har ekstra god kompetanse til å hjelpe akkurat ditt dyr.
Våre erfarne veterinærer og dyrepleiere sørger for at du blir tatt godt i mot og at dyret ditt får den beste behandling og har det trygt når det er hos oss.
Tannbehandling
Det er mye god helse i en sunn munn! En hund eller katt med tannverk vil naturlig nok ha vanskelig for å formidle problemet til eieren.
Diagnostikk
Noen ganger kan vi stille diagnoser med å se og føle. Andre ganger trenger vi hjelp av mer diagnostikk slik som blodprøve, røntgen, ultralyd eller andre hjelpemidler.
Kiropraktik
Kiropraktikk er en manuell behandlingsform som er aktuell ved mange ulike lidelser.
Hest
Hestepraksis byr på mange fine opplevelser og gode samtaler.
Produksjonsdyr (stordyr)
Gårdsdrift med produksjonsdyr er en viktig næring i distriktet vårt og vi ønsker å bidra til et landbruk med friske dyr som trives i et trivelig miljø.
En verdig avslutning
Å bestemme seg for at kjæledyret ikke kan fortsette å leve er den vanskeligste, men også den viktigste avgjørelsen i løpet av et kjæledyrs liv.
Kirurgi
Vi utfører både rutinemessige inngrep, som for eks. kastrering eller fjerning av kuler i huden, og akutte inngrep som for eks. livmorsbetennelse og keisersnitt.